STEMNINGSFYLT øyeblikk på Kvinesdal og Omegn Golfklubb.
Skrevet 6. August, 2006.
“Hyllest til Kvinesdal Golfbane:
Jeg er en svært entusiastisk hobbyspiller i golf – som mange andre. Jeg har et handikap som for tiden er 8,6, og jeg er kommet til en alder (56) da det er veldig viktig å ha et forhold til vår ”felles sykdom” som favner både konkurranse, ønske om å bli bedre, ha det sosialt, få mosjon – og ikke minst ha stooooore naturopplevelser. Dette finner mange av oss ute på mange av våre golfbaner. Jeg har spilt mange forskjellige baner rundt om i Norge og resten av verden – det må være nær de 100 – men den banen jeg spilte for første gang i slutten av juli dette år vil være som et tidsskille for meg.
Jeg stoppet nemlig ved Kvinesdal Golfklubb sitt 18-hullsanlegg på Skaren ved E-39 på min vei fra Sandnes til hytta i Mandal. Bare 200 meter inn fra sterkt trafikkert E-39 åpenbarer det seg et anlegg som det ”lukter” entusiasme av. Jeg ankommer kl.0700 og betaler min greenfee på dertilhørende sted. Kr. 300 var jo ikke mye, tenkte jeg – og det skulle vise seg at denne opplevelsen som var i vente var adskillig mer verdt enn som så.
Sommermorgenen var stille og varm – det var dugg i gresset. Da jeg slo ut på 1.teested ruslet det et rådyr over greenen 130 meter unna. Den lille bekken og vannhinderet før greenen inneholdt garantert småørret. Dagen begynte å bli vakker, og green nr.1 var som fløyel. Stor og fin var den i tillegg. Kan en ønske seg en bedre start på dagen?
Teestedet på hull 3 er det vakreste jeg noen gang har sett på en bane uansett land i verden!
Her får man et utsyn som nesten hamler opp med Prekestolen og Kjerrag i Rogaland. Her kan man se hele Kvinesdal og hele Fedafjorden ut til havgapet. Dersom det finnes en bane som kan matche denne, vil jeg ha beskjed: For dit skal jeg reise!
Myke fine fairwayer med dertil hørende store greener med så fint stell at dette var en fornøyelse allerede etter 4 hull.
Jeg hadde vært inne i dette området før det her ble laget golfbane, og jeg ble mer og mer imponert ettersom jeg gikk videre på runden. Her var fairwayene lagt etter terrenget – inn imellom små og store steiner og åskammer. Slukter var fylt igjen og utnyttet, myrområder hadde fått skiftet ut topplaget. Alt dette var meget nennsomt utført slik at det ikke var noe sår i naturen. Ikke rart at man måtte ha tilkjørt så mye som 265000m3 med slaggmasse fra bygdas smelteværk. Det sies at hadde man satt alle lastebilene som kom med masse etter hverandre fra Kvinesdal og østover E-39, så hadde man kommet frem til Oslo.
Inne på hull 9 får man også enda et av disse utsiktsstedene som gir deg tårer i øynene og hjerteklapp. Det blir nesten for distraherende å stå på denne enorme og vakre greenen og ha denne utsikten i nærheten – her skal du være god til å konsentrere deg!
Hull 12 må nevnes spesielt. Her står man høyt opp i åsen og langt der nede ligger greenen med flagget. Par 4 tvinger frem 2 meget lange slag før en vakker ondulert green tar innersvingen på deg.
Hull 13 fører deg opp samme bratte område som du slo ned på hull 12.
Dette er en bane der du må jobbe for å beholde kontroll over pulsen.
Stillheten, fuglesangen, 2 rådyr har blitt sett så langt – og jeg bare venter på at det må komme en elg gående. Den kom ikke denne gangen – det var jo ikke solnedgang heller – så da så!
15.hull er vanskelig og utfordrende med et ”trivelig” vannhinder rett opp til greenen. Her er det flere enn meg som vil miste baller.
De siste hullene har alt som skal til av vanskeligheter, men med store greener så er det mulig å spille seg inn med æren i behold.
Etterpå i klubbhuset så er jeg så heldig å få snakke med noen av entusiastene som har vært ”gale nok ” til å gjennomføre dette prosjektet som et lite tettsted som Kvinesdal normalt ikke skulle greie å gjennomføre – verken mannskapsmessig, medlemsmessig eller økonomisk. Her har den sørvestlandske stå-på-viljen slått skikkelig til. Galskap og fornuft, fornuft og galskap gjennomført til 20 i stil, og ikke minst til 5×20 i entusiasme.
Jeg har litt kjennskap til ildsjeler av den grunn at jeg har vært formann i noen byggekomiteer av relativt store idrettsanlegg, og uten disse ildsjelene kommer man ingen vei.
Dersom dere golfspillere der ute i Norge vil oppleve noe så vakkert som denne banen, så må dere vite deres besøkelsestid.
Her er det trivelig, vakkert, vanskelig bane om man vil ha dette men med samtidig vennlige fairwayer. Greenen er noe av det beste jeg har spilt på siden jeg startet med min ”golfsyke” for ca. 15-20år siden. Jeg skulle ønske at alle fikk oppleve en runde på denne fantastiske banen.
Jeg leser stadig i golfmagasiner om ranking av anlegg – men det som ofte forundrer meg er at det ser ut som disse spillerne som stemmer på disse anleggene ikke har løftet nesa over ”sandbunkeren” og fått med seg at på Sør- og Vestland ligger det fantastiske fine baner. Vi som driver med idrett her i vår del av landet har i alle år erfart at det er dobbelt så langt fra sentrale Oslo til vår region enn det er fra vår region og inn til Oslo. Vi opplever dette hele tiden – ”MEN ME’ LIKE DET IKKJE!”
Så kjære golfgale: Prioriter en tur til denne unike banen i Kvinesdal – og blir du skuffet – SØK HJELP HOS PROFESJONELLE!
Ha et fint golfliv videre.”
Dagfinn Holtan
Stavanger Golfklubb
