Som vanlig stiller altfor få golfklubber på tinget. De som mener noe om golfen i Norge må våge å stikke hodet fram, ikke murre for seg selv, synes Atle Øi.
Atle Øi (51) er tidligere markedssjef i NGF, har utgitt diktsamlingen «Fredager på Face» og skriver kommentarer på Golferen.no.
Deltakelsen på årets golfting 15. november er svært lav. Presidenten er bekymret for klubbenes manglende interesse, og med god grunn. Demokrati fordrer engasjement.
Årsaken er nok klubbenes dårlig økonomi i kombinasjon med erfaring at sentrale beslutninger ikke er relevant for mange klubbers lokale utfordringer. Holdningen er forståelig men farlig. Golf har et fantastisk potensiale, men manglende nytenkning fører til nedgang i medlemstallet hvert eneste år.
Mange i golfmiljøet som jeg snakker med, er svært kritiske til utvikling og tiltak, men murring forandrer lite. Ny president og nytt styre skal velges, og klubbene må benytte muligheten til å si sin mening.
De fire siste årene har vært traurig for norsk golf, og ny president må snu trenden. Men en president sitter ikke på alle svarene. Presidentens jobb er å optimalisere tilgjengelige ressurser, og humankapitalen i klubbenes mange kloke hoder er en slik ressurs.
Min erfaring med å stikke frem hodet er at det er krevende. Jeg skjønner at mange ikke vil utsette seg for dette, men da kan de heller ikke forvente seg noen ny kurs.
Selv skal jeg følge Golftinget som journalist for en ny YouTube golfkanal og som kommentator her på Golferen. Jeg håper virkelig eierne av NGF, altså klubbene, kjenner sin besøkelsestid og krever en ny og mer effektiv kurs fra sin nye president.
