Bogstad Golfbane Illustrasjonsfoto

Alt det vesentlige av anlegg er finansiert med private midler. Det er for meg åpenbart at dette er verdier som...
Lars Havrevold. President i Golf Course Association of Europe, styremedlem i Toppgolf AS.

I en artikler med utgangspunkt i de økonomiske utfordringene i konkursrammede Miklagard GK, og flere innlegg med referanse til kommentarer i Golfbranchen.se i Sverige av Dan Persson, settes det fokus på om golfen er næring eller idrett, og det gjøres høyst aktuelle betraktninger rundt driften av golfanlegg.

Svaret er vel ikke det ene eller andre, men begge deler. Imidlertid får golfen i det offentlige rom her i landet nesten utelukkende søkelys på idretten, med unntak av når enkeltutøvere tjener mye penger eller anlegg sliter økonomisk. De positive og også viktige sidene ved golfen som næringsvirksomhet blir sjelden belyst. I et internasjonalt perspektiv er det liten tvil om at golf i aller høyeste grad er nettopp dette.

Golfen er i endring. Tradisjonelle 18 hulls golfrunder er i ferd med å bli i mindretall i forhold til hva majoriteten av det golfspillende publikum ønsker. Golf er opplevelser, underholdning, fysisk og mental trening, mat, drikke og sosialt samvær. I tillegg er golf en idrett. I deler av Mellom-Europa spilles 70% av golfrundene bare over ni hull. I USA spilles det mer golf på range, simulatorer, barer og opplevelsesanlegg enn på golfbanene.

I en artikkel nylig i Norsk Golf leser vi at det er rekord av medlemskap i klubber tilsluttet NGF med over 136.000 medlemmer. Det er jo flott, men bare en liten del av disse er medlemmer fordi de driver idrett på konkurranse nivå. Medlemskap er den løsningen som for mange gir den beste verdien for pengene man betaler og er det viktigste grunnlaget for golfbanenes økonomi, men også et krav for å spille på de aller fleste norske baner uavhengig av ferdighet. Med golf utenfor klubber og tradisjonelle anlegg øker også rekrutteringsgrunnlaget vesentlig. Golfspillere er ingen homogen gruppe, men det blir flere og flere av dem, selv om ikke alle blir medlemmer i en golfklubb.

Tendensene i andre deler av verden er klar. Flere og flere utøvere av golfsporten ønsker ikke tilknytning til en bestemt klubb. Man har tilknytning til egne sosiale golfnettverk og kompisgjenger, lever etter «pay and play»-prinsippet og hverken har eller ønsker noen sterk klubbtilhørighet.

Det er for så vidt ikke noe kontroversielt i dette da de fleste andre idrettsaktiviteter har kommet dit lenge før golfen. Bare se på ski, fotball, eller tennis som eksempler. Golf har stort vekstpotensial som aktivitet i mange former, men den tradisjonelle formen som bare er tilgjengelig i tilknytning til idrettslag, må vi forvente blir utfordret i stadig større grad av aktører som ser på golf som næringsvirksomhet.

Uten anlegg, ingen aktivitet eller idrett. I tilfellet Miklagard fantes ingen redning med en klubb med mye gjeld og negative driftsmarginer. En refinansiering i et selskap hvor eventuelle eiere kan se muligheten for å få en forrentning på en eventuell investering, synes som eneste farbare vei for at det igjen skal bli golf på Miklagard eller anlegg som havner i samme situasjon. Før det er på plass kan man vanskelig se at en ny klubb kan etableres.

Norge er relativt lite som golfland, men som næringsvirksomhet så gir det jobb til noen tusen personer. Det omsettes for et par milliarder kroner i året, og det ligger verdier i anlegg på i overkant av 5 milliarder kroner. Alt det vesentlige av anlegg er finansiert med private midler. Det er for meg åpenbart at dette er verdier som er verdt å ta vare på og som fortjener seriøs behandling som næringsvirksomhet; verdier som er til glede for alle oss som er glad i aktiviteten golf uansett hvordan den organiseres, og som er med på å bygge gode og stabile arbeidsplasser og verdiskapning.