Pilegrimsreise med golfkøller

Noen trasker i uker og måneder for å komme hit. Andre tilbakelegger de obligatoriske milene til hest eller på sykkel. Moderne pilegrimer kommer dessuten til Santiago de Compostela med fly og bil. Og kanskje med golfkøller ...

pilegrimsreise-med-golfk-ller


NORSK UTSIKT: Fra Golf Ria de Vigos klubbhus er utsikten nesten «norsk» mot fjorden og Vigo, Galicias største by.

pilegrimsreise-med-golfk-ller


GOD GAMMEL ÅRGANG: Golf La Toja har bare ni hull, men er vel verdt turen med utfordringer fra vind, vann og trær.

pilegrimsreise-med-golfk-ller


VED REISENS ENDE: Tusenvis av pilegrimer vandrer hvert år hundrevis av kilometer til katedralen i Santiago de Compostela og apostelen Jacobs grav.

pilegrimsreise-med-golfk-ller



Helt siden apostelen Jakobs grav ble gjenoppdaget på begynnelsen av 800-tallet har pilegrimene strømmet til Santiago de Compostela, hovedstaden i Galicia, Spanias nordvestre provins.

Opprinnelig var pilegrimsreisen forbeholdt troende, men i dag trafikkeres de gamle pilegrimsrutene like gjerne av vantro på jakt etter stempler i pilegrimsboken.

Alle som tilbakelegger minst 100 kilometer til fots, til hest eller på sykkel belønnes med et compostela, det offisielle dokumentet som beviser at du er pilegrim og ikke bare vanlig turist.

Også Golferen.no hadde trasket adskillige mil før vi kunne tre inn i Santiagos mektige katedral. Men vandringen foregikk på grønne fairwayer, og herbergene som tok imot oss skiltet med både tre og fire stjerner.

Dessuten startet reisen bare 93 kilometer sør for Santiago, i Galicias største by, Vigo.

Slitt havneby

Vigo ligger halvveis inne i en av de fjordlignende ria’ene, som preger Galicias kyst mot Atlanterhavet.

Til tross for den naturskjønne beliggenheten, så er ikke Vigo noen vakker by. At den har rang som en av Spanias viktigste havnebyer, med fisk og frysevarer som spesialitet, tiltrekker ikke mange feriegjester.

Bortsett fra noen folketomme museer og en litt sliten gamleby, så er ikke Vigo mye å skrive hjem om. Likevel; Vigo har noe du ikke finner i så mange andre europeiske byer lenger. Noe opprinnelig og veldig ekte.

Byen tar imot deg med en blanding av forfjamselse og glede; som om du hadde ankommet festen en uke for tidlig. Men EU-tilpasning og økt globalisering vil nok snart sørge for at også Vigo får sine Body Shops og engelskspråklige menyer.

I mellomtiden nyter vi atmosfæren og en runde golf på nærmeste 18-hulls bane.

Kupert og køfritt

De tjue minuttene biltur fra byens sentrum til Golf Ría de Vigo går innover langs fjorden og fører oss over Rande-broen med sitt imponerende brospenn.

Derfra slynger veien seg oppover åssiden, gjennom furu- og eukalyptusskog, helt til broen, byen og ría’en forsvinner i et hav av tåke sammen med det lille glimtet vi fikk av golfbanen der ute på venstre side et sted.

Tåken minner oss om at det finnes en grunn til at Galicia er grønnere og frodigere enn det vi vanligvis forbinder med Spania.

I dag letter tåken så å si i samme sekund som vi går ut på første tee. Dermed avsløres en høydeforskjell fra utslagstedet og ned til fairway på minst 30 meter.

Nesten norsk utsikt

Et velrettet andreslag lengre fremme vaier flagget fra en forhøyet green, med ría’en og fjellene rundt som en nesten norsk kulisse i bakgrunnen.

En spektakulær start på en runde som skal vise seg å by på mange morsomme overraskelser – og noen ikke fullt så morsomme. Som da vi ikke fant ballen på en uklipt fairway. Eller da vi nesten måtte gi opp tolvte hull fordi teestedet hadde forsvunnet.

Golf Ría de Vigo er likevel en hyggelig familiebane som tåler å bli spilt flere ganger uten at noen går lei:

Morsom layout med mange linkslignende hauger og koller, seks kunstige vann, gode greener, stor høydeforskjell og flott utsikt er noe av det du vil huske best etter å ha spilt her.

Dessuten er det lite trafikk og god plass til gjestespillere.

Birdie ved kildens utspring

Den sjeldne følelsen av å ha banen for seg selv opplever vi igjen på Golf Mondariz, en 18-hulls parkbane som er anlagt i tilknytning til kurstedet Balnéario Mondariz.

Den billedskjønne lille byen ligger mindre enn en halv times kjøring øst for Vigo, men kunne like gjerne vært på en annen klode. Hit valfarter mennesker fra alle verdenshjørner for å hente krefter fra det mineralholdige kildevannet som har sitt utspring her.

Balneario Mondariz hadde sin storhetstid rundt forrige århundreskifte, og ruinene av det som en gang må ha vært et imponerende hotell står fortsatt.

Den nesten folketomme, men trivelige og godt vedlikeholdte banen er ikke så lang, men trang og tricky enkelte steder, og greenene er vanskelige, med mange små onduleringer.

Eventuelle frustrasjoner og stive muskler forsvinner imidlertid fort med litt massasje, et varmt bad og en tre retters middag på hotellets stjernerestaurant.

Links à la Toja

Helsefarmer og spa-opphold har i grunnen aldri stått øverst på vår liste over drømmeferier. Men det var før La Toja, eller A Toxa, som det heter på galicisk.

Fortsatt har vi våre betenkeligheter, men skulle vi noen gang la oss overtale til å spise salat, drikke kildevann og smøre oss inn med mineralholdig leire en ukes tid, så må det bli på La Toja.

Den lille øya ligger omtrent 60 kilometer sørvest for Santiago, ytterst i Ría de Arousa, den største av de fem ria’ene som utgjør Rías Baixas.

Hvorfor vi falt for akkurat La Toja? Kanskje fordi vårt første møte med ferieøya skjedde på en dag som mest av alt minnet om en fin sommerdag ved fjorden hjemme. Bortsett fra delfinene, selvfølgelig.

En svunnen tid

Det mer enn hundre år gamle hotellet kan også ha hatt noe med saken å gjøre; Gran Hotell La Toja er den typen hotell som fornemme spanske og portugisiske familier kommer tilbake til hver eneste sommer, i generasjoner.

At hotellet har egen spa-avdeling med et utall av bassenger og behandlingstilbud, gjør det ikke mindre attraktivt, men det var likevel hotellets golfbane som overbeviste oss om at La Toja var det ideelle stedet for avkobling.

Vi oppdaget den ikke med det samme, for Golf La Toja ligger noen minutters gange borte i veien; forbi villaene som skjuler seg bak hortensiahekker og høye murer; forbi tennisbanene og inn til venstre.

Til tross for at banen bare har ni hull, så skjønner vi straks at dette er en bane av god gammel årgang. Den ligger vakkert, men utsatt til på en liten odde, og vann kommer naturlig i spill på de fleste av hullene.

Vind også, og der vann og vind ikke spiller inn, tar tette rader med høye pinjetrær over. Greenene er flate, fairwayene fløyelsmyke og utslagsstedene forskjellig for de første og de siste ni – en morsom, utfordrende og fullverdig golfbane med linkspreg.

Ung mesterskapsbane

Neste morgen, fra vår plass under en sitrongul baldakin, betrakter vi fiskerne som tøffer ut på fjorden for å sjekke muslingfarmene sine, tett fulgt av nysgjerrige og lekne delfiner.

Muslingene henger i lange tau som er festet til undersiden av store treflåter, og disse flåtene ligger tett i tett innover Ría de Arousa. Her ligger de godt beskyttet av holmer og skjær mot Atlanterhavet lenger ute.

Bare en lett bris når inn til oss denne junimorgenen og skaper små krusninger i vannflaten. De andre hotellgjestene rusler ufortrødent rundt frokostbuffeten i hvite frottébadekåper og matchende tøfler.

De har tydeligvis ikke tenkt seg noe sted med det første, mens vi er på vei til den hellige by, Santiago de Compostela.

Men ikke før vi har besøkt Galicias første mesterskapsbane, Golf Meis – Fundacion Monte-Castrove.

I fjellheimen

En times tid seinere er vi på vei oppover i fjellene, og stopper ikke før vi er oppe på bortimot 1000 meters høyde.

Vegetasjonen rundt oss har forandret seg gradvis fra saftig og grønt til tørt og nakent, og vinrankene og kiwitrær som fulgte oss et langt stykke på vei har måttet vike for lyng, glissen furuskog og Golf de Meis med sine brede fairwayer og store greener.

Banen er rundt ti år gammel, og her i Meis treffer vi for første gang representanter for en ny generasjon spanske golfspillere: Carla Basurco er 12 år og har bare spilt i sju måneder.

Faren, Fernando, har spilt i ni måneder, og forteller at han til daglig jobber som forstmann, blant annet med å blinke ut eucalyptustrærne som er i ferd med å ta over de galiciske skoger.

Den som vil spille Golf de Meis og har dårlig tid gjør klokt i å spille om morgenen. Variert og morsom design gjør banen høyst spillverdig, og mer hjemmehyggelig atmosfære på en mesterskapsbane skal du lete lenge etter!

Sekkepiper og sure sokker

Det er sein ettermiddag når vi kjører inn i Santiago de Compostela, akkompagnert av den galiciske formen for sekkekpipemusikk; muneiro.

Fortsatt gjenstår siste etappe av vår reise; en vandring gjennom de brolagte og historiske gatene i den hellige byen.

Ved veis ende ruver katedralen i Santiago de Compostela, og rundt oss på den store og åpne Obradoiro-plassen står, sitter og ligger pilegrimer fra hele verden.

Du kjenner dem igjen på de bredbremmede hattene, fjellstøvlene og vandrerstavene. Og på lukten. For det er langt mellom helsebringende bad og kildevann på pilegrimenes vei til Santiago. Da er nok Golferen.no sin reiserute langt å foretrekke …

Se også: Golfbanenes hjemmesider
Club de Golf Ría de Vigo
Golf Balneario de Mondariz
Club de Golf La Toja
Campo de Golf Meis

Kommentarer

TAGS:

  • Del Golferen.no på:

  • Aktuelle turneringer

  •  




  • DP World Tour: Alfred Dunhill Championship med Kristian Krogh Johannessen (8 - 11 desember)


    PGA Tour:
    OBE Shootout  (9 - 11 desember)


    PGA Tour Latinoamerica: Nequen Argentina Classic med Andreas Halvorsen (8 - 11 desember)

     







  •  

  • r



  • Golferen.no på YouTube

    Jørgen Hillås Slå sanden ut av bunkeren

    Bestemødrene på Evje

    Order of Merit besøker Gamle Fredrikstad GK

    Lommedalens grønne lunge

    Mange meter å hente med tilpasning av driveren

  • NGF: Norwegian Paragolf Open (Para Norgescup #3) Kongsvingers GK (.- 13.-14. . august)

  • Golferen.no

    Papaya Media

    Saltboveien 25

    1560 Larkollen

    Redaksjonen

    +47 920 25 820

    tips@golferen.no

    Nyhetsbrev

    Meld deg på Golferen.nos nyhetsbrev
    * Påkrevet

    Ansvarlig redaktør: Jan E. Espelid | Teknisk drift: Papaya design & marketing AS | Tips redaksjonen: tips@golferen.no

    Ansvarlig redaktør: Jan E. Espelid | Annonsesalg: Pernille ter Jung Andreassen | Teknisk drift: Sorenso as | Tips redaksjonen: tips@golferen.no

    Golferen.no utgis av Papaya Media, org.nr. 915 995 187. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet 2004–2018 © Papaya Media. Golferen.no redigeres i henhold til Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten.