Demodag på Golfland
Da Norsk Hickorygolf Selskap skulle stiftes var det en perfekt anledning for flere av selskapets hovedpersoner til å arrangere en liten demodag for publikum.
I kjelleren til det praktfulle klubbhuset på Oslo Golfklubb, hvor selskapet ble stiftet, ligger simulatorsenteret Golfland.
På en av simulatorene er det klargjort for hickory-spill på St. Andrews.
Ved siden av simulatoren har Claus Mæland stilt ut en stor samling hickory-køller, noen golfbager samt noen bøker om køllemakeri på gamlemåten.
Claus Mæland er en ekte ildsjel fra Kongsvingers Golfklubb. På Kongsvinger har han arrangert en rekke hickory-turneringer kalt Liermoen Hickory Invitational.
Claus viser ivrig frem køllene, og forklarer historien om hvordan disse køllene ved en tilfeldighet ble funnet på en gammel låve på Hauger Golfklubb. Der hadde de ligget helt glemt fra 1970 til 2022.
Hickory-køller
Jernkøllene har forskjellige inngravinger på baksiden av køllehodet.
– Det vi ser på baksiden av køllehodene er “cleekmarks”, forklarer Claus.
– Cleekmarks er unike merker eller symboler som ble stemplet på jernhodet av en “cleekmaker”, en smed spesialisert på å smi kølleheoder av jern. Disse merkene tjente som en signatur for cleekmakeren, og som en indikator på kvalitet.
Disse merkene var altså noen av de første varemerkene innen golfutstyr.
– Køllemakere hadde en annen rolle. De tok seg av den generelle konstruksjonen av golfkøllen. De formet hickory-skaftet, festet jernhodet til skaftet, laget grep av lær, og sikret at køllen var balansert og tilpasset den individuelle spilleren.
– Stivhet i skaftet ble bestemt av hvor tynt man slipte det. Køllemakerne sørget også for vedlikehold, i tillegg til at de også var klubbens golfintruktør. Køllemakeren fikk også sitt merke stemplet på køllehodene og da også gjerne sammen med navnet på den golfklubben han arbeidet på.
– Denne kalles brassie, sier Claus og holder opp noe som kan minne om en fairway-wood.
– Før hickory-perioden laget man gjerne køllene av ett enkelt krokete trestykke. Brassien derimot er satt sammen av flere komponenter.
Hodet til en brassie-kølle var vanligvis laget av persimon. For å styrke slagflaten, og beskytte det mot påkjenningene av slag mot bakken, ble det satt inn såler av metall. Også kunne det være metallbiter satt inn lenger bak for å sørge for riktig vektfordeling.
Ikke nummerte køller
Golferen prøver seg: Køllehodene føles betraktelig tyngre enn vanlig. Og Cleek-jernet er overraskende behagelig å slå med.
Hickory-køller var ikke nummerert, slik som i dag. De hadde alle navn:
- Driver = Play Club
- 2 til 3 wood = Brassie
- 4-wood = Wooden Cleek
- 5-wood = Spoon
- 7-wood = Baffie
- 3-jern = Cleek
- 4-jern = Mid Iron
- 5-jern = Mid Mashie
- 6-jern = Mashie Iron
- 7-jern = Mashie
- 8-jern = Spade Mashie
- 9-jern = Mashie Niblick
- Pitching Wedge = Pitching Niblick
- Gap Wedge = Niblick
- Sand Wedge = Sand Iron
- Putter = Putter
Putting
– Banene hadde vel en litt annen standard enn vi er vant med i dag, hvordan påvirket det hickory-golfen?
– Nei det var jo ikke slike greener vi er vant med. De var mye tregere og ujevne, forklarer Norsk Hickorygolf Selskaps ferske styreleder Stein Jodal. – Derfor hadde putteren helst litt loft. Det ble altså litt som å chippe.
Baller
De gamle ballene var mye mykere enn dagens golfballer.
I begynnelsen av hickorygolfperioden ble det brukt gutta-percha baller. Disse ballene var laget av tørket saft fra gutta-percha-treet. De var solide, og relativt myke, men mistet mye av sin spenst over tid.
Mot slutten av hickorygolfperioden kom Haskell-ballen, som var den første ballen med gummikjerne. Denne ballen var mer holdbar og kunne fly lenger enn tidligere balltyper.
Heldigvis, for en forbruksvare av slik karakter, finnes det moderne alternativer som fungerer utmerket. Når Åpent Norsk Mesterskap i Hickorygolf avholdes må det spilles med driving range baller, eller supersoft, som for eksempel den populære Callaway Supersoft.
Skaftet kan byttes
Med 100 år gamle køller blir man kanskje litt rett for å ødelegge køllene. Men heldigvis er det i Norge blitt mange køllemakere med god kunnskap om hickorykøller, som enkelt og greit kan bytte ut skafte og grep.
– Skaft og grep kan byttes ut med nye, men det må være skaft av tre og grep av lær, informerer Lars Otto Bjørnland. – For at køller skal kunne defineres som autentiske hickorykøller for tidsperioden t.o.m. 1935 må køllehodene være originale. Grep og skaft er å regne som forbruksvare og man må regne med et par knekte skaft i løpet av en aktiv sesong.
Eget handicap-system
– Hvordan er det å spille når det er så vanskelig?
– Når man spiller hickory er det jo vanlig at man nøyer seg med bare 9 hull, sier Stein. – Som handicap regner man som regel sitt vanlige handicap og ganger med 1,4. Man slår jo ikke så langt. Et røft estimat er 10 % kortere. Det finnes faktisk et eget handicap-system for hickory-golf. Det er ikke handicap-tellende for vanlig golf.
Kleskoder
For å skape autentisk opplevelse er antrekket også viktig. Det fremmer en følelse av forbindelse til, og respekt for, golfens tidlige dager.
Menn ifører seg typisk plussfours eller knickers, ofte kombinert med lange sokker. Til dette kommer en dressjakke eller tweedjakke, og i noen tilfeller en vest. En tradisjonell skjorte med slips eller sløyfe fullfører antrekket. Hodeplagg som flat caps (også kjent som «sixpence» eller «ivy caps») er også vanlige.
– Når man slo brukte man bare å dytte slipset inn i skjorta slik, forklarer Lars Otto og viser hvordan slipset kan hindres i å komme i veien for golfsvingen.
Tidsriktig bekledning for damer inkluderer lange skjørt eller kjoler som tillater bevegelse, bluser, og i noen tilfeller strikkede vester. Hodeplagg som brede hatter eller bånd rundt hodet er også populære valg.
