Det er lett å finne argumenter mot regionale kompetansesentere, mener Atle Øi.
Atle Øi (50) er tidligere markedssjef i NGF, har utgitt diktsamlingen «Fredager på Face» og skriver kommentarer på Golferen.no.
For noen år siden besluttet NGF å desentralisere deler av driften, gjennom å opprette regionale kompetansesentre.
Desentralisering kan i mange tilfeller være et klokt grep.
Det kan blant annet være at nasjonale løsninger blir for generelle og ikke svarer til ulike regionale problemstillinger.
Det kan være fordeler relatert til reisevei, det kan være lettere å skape engasjement og involvering for lokale initiativ, og det kan gjøre store systemer mer oversiktlig.
Like lett er det å finne motargumenter.
Norge er et lite land hvor det er viktig å få mest mulig ut av begrensede midler. Ved å spre innsatsen ut over ulike sentere er det vanskelig å bygge spisset ekspertisemiljø på hvert enkelt sted.
Kortere reisevei for klubber og utøvere blir heller ikke et godt argument fordi kommunikasjonsnettet ofte er dårlig utbygget mellom mindre steder. Lengere vei kan derfor ofte kompenseres med enklere vei … for eksempel til Oslo.
NGF må legge sjela i det
Uansett om en tror på det ene eller det andre, så gjelder det å gå helhjertet inn for sin beslutning. Det gjør ikke NGF.
Manglende vilje eller evne til å gjøre større strukturelle grep, gjør at det kun bevilges noen få hundre tusen kroner til hvert regionale senter.
For en sum som knapt dekker ett årsverk på hvert sted skal en rekke oppgaver løses. Enkelte regionale sentere har for eksempel over 50 klubber under sine vinger.
Det sier seg selv at det er ganske marginalt hva en da kan levere av tjenester, til en så stor målgruppe, med et så blodfattig budsjett.
Er det i det hele tatt klokt å ha slike sentere? Jeg tror ikke det. Hver enkelt klubb driver sin egen business, i sitt eget geografiske område. Der det er naturlig å konkurrere gjør en det, og der det er naturlig å samarbeide gjør en selvsagt det.
Konkurrenter gis tilskudd fra felleskassen
Valgfrie allianser er alltid av det beste, og det er ikke vanskelig å se at det fort kan bli problemer når en konkurrent skal tilføres penger fra felleskassen for å administrere fellesgoder.
Det kan selvsagt fungere, men det kan det jo utmerket godt gjøre om det koordineres fra NGF sentralt også.
Slik det er nå har NGF slanket staben på papiret. Men i praksis er det ikke skjedd stort når en bruker penger på å kjøpe arbeidskraften fra kompetansesenterklubbene. Som selvsagt må oppbemanne for å kunne levere de tjenester som det skapes forventninger om.
NGF-ledelsen kan skyve ansvaret for aktivitet over på senter-klubbene. Og gjør det!
Så hva er alternativet? Ganske enkelt. Enten tror NGF så mye på fordelen av å operere lokalt, og tilfører betydelige ressurser som gjør det mulig å få til noe. Eller administrerer fellessatsingen fra forbundskontoret.
For generalsekretær Tor Anders Hanssen er det nok ikke så lett.
Han har så langt ikke vist noen vilje til å gjøre de store strukturelle endringene, og da vil han heller ikke klare å stable på beina de midlene som må til for en effektiv desentraliserings-strategi.
Om en velger den ene eller den andre veien er faktisk mindre viktig enn det å faktisk velge en vei.
Slik det er nå er dette verken-eller, og frustrasjonen i klubbene vil øke om det ikke snart vises handlekraft.
Har du et råd til NGF når det gjelder desentralisering og regionale kompetansesentere? Send din kommentar på mail til redaksjonen på tips@golferen.no eller legg den på Golferens Facebook-side. Vi sørger for at den kommer forbundet i hende.
