Et foreslått toppspor med 16 turneringer og felt på 120 spillere kan endre penger, adgang og maktbalansen i herregolfen
PGA Tour skisserer i det stille den mest radikale omleggingen av terminlisten siden FedExCup så dagens lys. Tidlige utkast til en ny modell bygget rundt omtrent 16 oppgraderte turneringer med 120 spillere peker bort fra epoken med små, uten cut Signature Events — og mot en struktur som kan redefinere hvem som spiller hvor, for hvor mye penger og på hvilke vilkår. For spillere, sponsorer og rivaliserende tourer kunne innsatsen knapt vært høyere.
To spor, 23 turneringer
Til tross for alt bråket de siste fire årene — lanseringen av LIV Golf, etableringen av PGA Tour Enterprises og en jevn strøm av kalenderjusteringer — kan de mest avgjørende endringene på PGA Tour fortsatt ligge foran oss.
Denne uken meldte Sports Business Journal at Touren har begynt å presentere spillerne for en modell med to spor, forankret i 23 oppgraderte turneringer: de fire majors, tre turneringer i FedExCup-sluttspillet og 16 «topp»-turneringer i grunnsesongen. Ifølge Sports Business Journal vil disse 16 kjerneturneringene ha felt på 120 spillere — i stedet for dagens 70–80 i Signature Events. En parallell melding fra Field Level Media, med samme rammeverk, la til at et andrespor vil ha felt på 140 spillere, og at målsetningen er innføring fra sesongen 2028.
Hvorfor endre modellen nå
Dagens modell, formalisert for 2025–26, hviler tungt på begrensede felt og store pengepremier i Signature Events — utformet for å bremse tidlig talentflukt til LIV — med åtte slike stopp på 2026-kalenderen og pott rundt 20 millioner dollar. Men strukturen har skapt åpenbare flaskehalser: lange perioder der spillere utenfor toppsjiktet knapt får mulighet til å spille om fulle FedExCup-poeng, og et inntrykk av at Tourens mest verdifulle «eiendom» i praksis er avstengt. Golf Channel påpekte blant annet en ni ukers periode om våren der spillere utenfor topp 50 kun har fire fullfeltsmuligheter midt i en klynge av Signature Events — et faktum som har skapt misnøye både i garderober og spillerutvalg.
Rolapp peker ut kursen
Brian Rolapp, Tourens nye administrerende direktør, har signalisert at en omstart er på vei. I forkant av årets Players Championship skisserte han seks prinsipper for en fremtidig modell: større og mer jevne felt, en sesong som løper fra slutten av januar til tidlig september, og et tydeligere system for opprykk og nedrykk mellom nivåene. Helt sentralt luftet han ideen om å gå bort fra de aller minste, uten cut-feltene og gjeninnføre cut i hele toppsjiktet — i tråd med en spanskspråklig sak hos Ten-Golf som beskrev en intern veikartskisse med felt rundt 120 spillere, flere turneringer i Signature-stil og cut i samtlige av dem. Detaljene er ikke bekreftet av Touren, men ligger tett opp mot det Rolapp har antydet offentlig.
Pengene som driver endringen
Bak kulissene er økonomien en hoveddriver. Overgangen til en forretningsorientert struktur under PGA Tour Enterprises, støttet av 1,5 milliarder dollar fra Strategic Sports Group, har skjerpet fokuset på medieinntekter og sponsoravkastning. Et toppspor med 16 oppgraderte turneringer vil skape en premium TV-pakke — større stjerner, dypere felt, høyere garanterte minimum — som kan selges globalt. Parallelt har Touren kuttet kostnader og nylig bekreftet over 50 stillingsreduksjoner, som Rolapp internt har omtalt som en «riktig dimensjonering» for den nye epoken.
Vinnere, tapere – og turneringer i klem
Kommersielle muligheter betyr også krevende avveiinger. Å øke toppfeltene til 120 spillere, samtidig som andresporet tenkes med 140, vil åpne flere dører for mellomskiktet som har reagert på dagens 70–80-spillergrenser. Samtidig, dersom flere turneringer løftes opp i «topp-sporet» og klustreres rundt tradisjonelle vertskap og major-uker, kan andre, veletablerte turneringer ende som faste randarrangementer — eller forsvinne. Sports Business Journal har allerede pekt på at fordelingen av hvilke turneringer som løftes, og hvilke som blir nivå 2, trolig blir blant de mest politisk betente beslutningene Touren står overfor.
Globale ringvirkninger
Globalt kan effekten bli betydelig. Et strammere, mer premium toppsjikt på PGA Tour vil krysse co-sanctioned-uker med DP World Tour, majors-kvalifisering og hva enn slags balanse som etter hvert oppstår med LIV og andre tourer. Et ryggradsløp på 16 oppgraderte uker — om det lander nær dagens skisser — vil i praksis bli den de facto verdenskalenderen for elitegolf utenom majors, med en konsentrasjon av rankingpoeng og oppmerksomhet som alle andre tourer må forholde seg til.
Hva som gjenstår
Foreløpig er planen et utkast, ikke et vedtak. Spillerne er orientert, men ikke stemt; sponsorer og vertskapsorganisasjoner vurderer fortsatt hva opprykk eller nedrykk vil bety for avtalene deres; og Touren har ennå ikke publisert konkrete formater eller kvalifiseringskriterier. Men retningen er tydelig: bort fra nødarkitekturen i LIV-årene og over i et mer kodifisert system med to spor, bygget på større, cut-baserte toppturneringer.
Skulle Touren gjennomføre dette, forsvinner ikke debatten om «Signature» kontra «fullfelts»-uker — den flytter bare inn i et nytt og skarpere hierarki. De neste 12–18 månedene med forhandlinger, både i styrerom og spilleråd, vil avgjøre hvem som vinner og hvem som taper i den nye ordenen.