Dustin Johnson kastet bort vinnersjansene på siste runde i to majorturneringer. – Han må føle seg som en Dust, tror Jan E. Espelid.
Jan E. Espelid er ansvarlig redaktør av Golferen.no, og har vært en sentral golfskribent i 25 år.
Hvordan føler Dustin Johnson det dagen etter at to straffeslag på turneringens aller siste hull frarøvet ham muligheten til å sikre seg karrierens første major?
Han har det antageligvis aldeles for j……
Og hvem ville ikke det? For to måneder siden kunne 25-åringen fra California bade seg inn til seier i U.S. Open på Pebble Beach.
Om han bare klarte å beholde treslagsledelsen han hadde før finalerunden. Husker du hvordan det gikk?
Etter to hull var ledelsen borte etter trippelbogey.
To hull senere viste scorekortet par-trippelbogey-dobbelbogey-bogey. Så ble det ytterligere fem bogeyer på vei mot hans 11 over par 82-runde og delt åttendeplass til slutt.
– Kollapsen fra U.S. Open skal i alle fall ikke gjenta seg, tenkte Dustin Johnson da han også var i posisjon til å vinne PGA-mesterskapet på Whistling Strait
Dustin klarte å beholde den positive tanken helt til han bare skulle sikre seieren med par på siste hull.
Da kokte det over. Sikringen gikk. Lyset slukket. Kall det hva du vil. For det var en total mental kollaps.
At Dustin Johnson etterpå sier at han ikke visste han slo andreslaget på hull 18 fra en bunker stemte muligens da han slo det.
Men det stemte ikke etterpå. Han må ha visst, i det minste ant, at sandpartiet ballen lå i skulle defineres som et hinder. Hvor det altså ikke er lov å grunne køllen.
Spillerne på dette nivået er gjennomprofesjonelle. De gjør grundige forundersøkelser om alt som har med banen og turneringen å gjøre, og leser alle lokale regler og annet som har med hvordan turneringsbanen skal spilles.
Når Dustin Johnson etterpå sier at bunker ikke var i hans tanker, er det ikke annet enn et forsøk på bortforklaring. Et forsøk på å ikke fremstå som en Dust.
Dustin hadde så klart lest den lokale regelen om at steder med sand, visstnok rundt 1200 i tallet, i alle fall over 1000, ble ansett som et hinder og at køllen følgelig ikke kunne grunnes der.
Når Dustin Johnson likevel grunner køllen i det omtalte sandområdet, er det ikke fordi han ikke vet. Men fordi hodet hans spiller ham et puss der og da.
Det står om en majortittel, og tanken på tittelen infiserer hjernen og får Dustin Johnson til å gjøre noe han sekunder etterpå inderlig godt vet at han ikke skulle gjort.
Det var altså hodet som sviktet. Både den 20. juni på Pebble Beach og den 15. august på Whistling Strait.
Trøsten får være at du, Dustin Johnson, som har rukket å fylle 26 siden Pebble Beach, har fremtiden foran deg.
Din tid kommer. Og; opp med hodet, du er ingen Dust.
