At Eirik Tage Johansen sikrer europakortet for tredje gang er en bekreftelse på at han har potensial og evne til å være best når det gjelder, skriver Jan E. Espelid.
Jan E. Espelid er ansvarlig redaktør av Golferen.no og var sjefredaktør av Norsk Golf i ti år.
Eirik Tage Johansen kom hjem fra USA sommeren 2006 med en fersk eksamen i sport- og underholdningsledelse fra South Carolina University, der han hadde vært høyt ranket som collegespiller.
Innledningsvis virket det som om eksamenen holdt hva den lovet; Tage underholdt ved å vinne den første proffturneringen han stilte opp i: P4 Tour på Meland.
Utover høsten 2006 kom gode resultater på løpende bånd, og han nærmest seilte gjennom de tre kvalifiseringsstegene til europatouren.
2007 ble imidlertid ikke den sportslige oppturen vi var mange som både håpet og trodde han skulle få. Besteplasseringer rundt nummer 30 gir ikke nok euro til å beholde kortet, og høsten 2007 var det duket for ny tur til Q-school.
Det endte med et brak, Tage var direktekvalifisert til andresteget, men misset. Plutselig stod han helt uten ranking for 2008-sesongen.
– Da var det begrenset begeistring en periode, sa han til meg i et intervju tidligere denne sesongen.
Høsten 2008 måtte han for tredje år på rad innom kvaliken, ble nummer 13, men 2009-sesongen endte i enda en ny kvalik etter knappe 400.000 kroner innspilt.
Og så går han jaggu hen og blir nummer sju på Q-School på PGA de Catalunya i år.
Fire år på rad, i hver sesong som profesjonell, har altså Eirik Tage Johansen spilt kvalik, tre ganger har han klart kortet.
Ute på touren nyter den sindige siddisen stor respekt. Tourkollegaer, og jeg har møtt noen, skryter uoppfordret av Tage til meg.
– Han har et stort potensial, og kan bli virkelig god, er omkvedet blant de menneskene som hver uke er ute og sloss om å overleve på touren.
Mens her hjemme møtes Tage dessverre ofte av et skuldetrekk.
Én ting er når selvbestaltede forståsegpåere dømmer han nord og ned for ennå ikke å ha etablert seg i det øverste selskapet.
Men når også representanter for golfforbundet, som burde vite hvor tøft det er der ute, trekker på skuldrene, ja da er det grunn til å reagere.
Det er ingen hemmelighet at Eirik Tage Johansen har sin egen måte å gjøre ting på, og sine egne meninger om hva som passer han best.
Vi har en følelse av at Tage nok har tråkket på noen ømme tær opp gjennom årene. Men vi tror flere og flere i Golf-Norge innser hvor stor prestasjon det er at Tage klarer seg gjennom helvetesuken tre ganger på fire sesonger.
Og jeg har fulgt ham gjennom nok runder disse tre årene til å være ganske så sikker på at gjennombruddet kommer.
Er det noen som tør vedde i mot?
