Svensk forbundskaptein og tidligere pro i Bærum GK, Katarina Vangdal. Foto: Privat

Den svenske forbundskapteinen Katarina Vangdal hevder norske talenter ofte tror de er bedre enn de faktisk er. Norges landslagstrener Øyvind Rojahn medgir at han ser problemet.
norske-talenter-hausses-for-mye-opp

SER MOT NORGE: Sveriges forbundskaptein Katarina Vangdal kaster blikket over Kjølen. Hun ser ting som både er like og veldig forskjellige mellom de to landene.

norske-talenter-hausses-for-mye-opp

LA OSS SAMABEIDE MER OG TETTERE! Katarina Vangdal mener at det er i Nordens interesse at alle landene gjør det bra som golfnasjoner. Derfor vil hun ha mer samarbeid mellom de nordiske landene.

norske-talenter-hausses-for-mye-opp

SAMARBEIDER GJERNE: Landslagstrener Øyvind Rojahn ser både at norske talenter ofte hausses for mye opp, og at vi har mye å tjene på et enda tettere samarbeid med svenskene. Her er landslagstreneren avbildet da han selv var ute og kjempet på europatouren på 2000-tallet.

Katarina Vangdal er forbundskapteinen i Swedish Golf Team. Som tidligere Bærums-trener og gift med en norsk pro følger hun med på den norske talentutviklingen, og diskusjonene rundt saken.

Til Golferen.no forteller hun at hun også bryr seg om norsk golf fordi det er i Nordens interesse at alle landene gjør det bra.

— Norden er så liten i den totale sammenhengen, og det er bra og viktig at både vi og våre nordiske naboer kan få fram spillere som tar seg hele veien til det høyeste tournivået, sier hun.

Bra i gutte-EM og -VM, men …

— Norge har vært flinke til å produsere spillere på guttenivå, mener Vangdal. Men legger til at EM og VM blant amatører ikke er noen god indikator på hvor god spillerne er.

— Det er faktisk et problem at det kalles EM og VM. Det gjør at vi kobler det til andre idretter, og hva tilsvarende mesterskap betyr der.

— Enkelt sagt legges det litt for mye vekt på EM og VM. I golf er EM og VM en liten faktor sammenlignet med hva det er i andre idretter, mener Vangdal.

Vi er vår egen fiende

— En stor trussel jeg ser, ikke bare i Norge men også i Sverige, er at spillere og omgivelsene mener at spilleren er bedre enn han eller hun er, fortsetter Vangdal.

— Hvis jeg tror jeg er bedre enn jeg faktisk er, vil jeg sannsynligvis ikke gjøre den innsatsen som kreves for å bli enda bedre, og som jeg må for nå langt.

— Det er fort gjort å legge for mye vekt på enkeltresultater, og ut fra det legge en karriereplan som ikke er realistisk.

— Jeg, og flere med meg, har sett det i Norge, advarer Vangdal.

— Det er mange trinn i trappen som leder til toppen, og på herresiden er det flere trinn å klatre enn på kvinnesiden, sier hun.

18.000 treningstimer

Svenskene anslår at det tar 10 til 15 år å etablere seg på touren. Og det under forutsetning av at utøveren har trent hardt som ungdom og junior.

— Vi anslår at en golfspiller trenger cirka 18.000 treningstimer for å nå et høyt nivå, forteller Vangdal, og legger til at de svenske spillerne bruker 2000 til 2300 timer på golf per år.

2300 timer per år betyr rundt 6 timer golf i døgnet, hver dag året rundt.

— Hvis du trener én time om dagen hele året, blir det 365 timer, to timer om dagen gir 730 timer og så videre til du kommer til 2300 timer, forklarer Vangdal.

Rojahn kjenner seg igjen.

Katarina Vangdal støttes langt på vei av Norges landslagstrener Øyvind Rojahn. Han var selv et unikt talent, og var regnet som den beste 14-åringen i Europa med blant annet sier i det uoffisielle ungdoms-EM.

— Men jeg var heldig, flirer Rojahn.

— For selv om jeg var best i min aldersgruppe i Europa, var jeg aldri den beste spilleren i klubben, avslører han.

Borregaard GK hadde nemlig på den tiden toppspillere som Gard Midtvåge og de to Per-ene Aarum og Haugsrud.

— Så det var aldri noen i min klubb som hausset meg opp på den måten Vangdal snakker om, forteller Rojahn. Men legger til at fenomenet med å hausse opp spillerne kjenner han igjen fra mange norske golfmiljøer.

En inspirasjon til å trene mer

For Øyvind Rojahn ble de bedre spillerne i Borregaard en inspirasjon som fikk ham både til å trene hardere og til å ville mer.

Og det er nettopp på dette området Vangdal mener at forskjellen mellom Sverige og Norge er i ferd med å bli enorm.

— Det er livsviktig for de unge spillerne å lære av dem som faktisk har klart å bli god. Der har vi en stor fordel i svensk golf fordi vi har mange forbilder, slår Vangdal fast.

Hun presiserer at dette er spillere som også er villig og interessert i å gi noe tilbake ved å være en støttespiller og inspirasjon for kommende generasjoner.

— Våre etablerte spillere er opptatt av at vi også framover skal ha svenske gutter og jenter som kan oppnå det samme på touren som de selv har gjort, mener hun.

Støtter Børsheims avgjørelse

Det er Knut Børsheims avgjørelse om å legge opp som er bakteppet for kontakten mellom Vangdal og Golferen.no. En avgjørelse den svenske forbundskapteinen ikke har problemer med å forstå.

— Knut har tatt en klok avgjørelse, tror jeg. Han har trolig innsett at han ikke er forberedt på, eller ønsker, å investere det som kreves.

— Blant topp-10 i verden på herresiden er gjennomsnittsalderen cirka 31 år når de etablerer seg, forteller Vangdal, og forklarer at å etablere seg i denne sammenhengen defineres som å vinne på høyeste tournivå.

— Gjennomsnittsalderen blant topp-10 i Sverige er cirka 30 år når de vinner sin første tourseier på høyeste nivå, fortsetter hun.

På kvinnesiden er gjennomsnittsalderen lavere med cirka 24 år. Men uansett betyr det at det vil ta ganske mange år fra en spiller forlater college og amatørnivå innen han eller hun har etablert seg.

Hvem orker å etablere seg?

— Det finnes alltid unntak, men de er få, påpeker Vangdal, og spør retorisk:

— Hvem orker egentlig å gjøre jobben som skal til for å nå toppen?

En helt vanlig universitetsutdannelse tar som kjent gjerne 4 til 6 år, som finansieres med studielån. Men selv med avlagt eksamen er det ikke sikkert man lykkes, og får den jobben man vil ha.

Men selv om en utdannelse ikke på noen måte garanterer jobb og lønn, øker det absolutt sjansene.

— Det samme er tilfelle i golf. Spilleren må gjøre en investering i tid og penger, men har ingen garanti for å lykkes. Og du trenger en enorm drivkraft for å nå målene, med et veldig stort antall timer for å nå hele veien fram.

Norsk-svensk forbrødring?

Katarina Vangdal er en stor tilhenger av nordisk forbrødring, og mener det er helt naturlig å videreutvikle samarbeidet mellom Sverige og Norge.

Det er en tanke som absolutt tiltaler Norges landslagssjef, som selv utelukkende har positive erfaringer med å jobbe på tvers av Kjølen.

— Vi må bare være ydmyke, og ta i mot forslag om mer samarbeid med åpne armer. Vi har hatt flere felles samlinger med svenskene, og de har mye å tilføre oss, sier landslagstrener Rojahn.

— Og jeg vil, som sagt, gjerne se mer samarbeid i de nordiske landene. Det er jeg overbevist om at vil gagne oss alle, avslutter Sveriges forbundskaptein.

Så er det bare å håpe at samarbeidsviljen hos de som skal bevilge midler er like stor på begge sider av Kjølen som hos dem som skal forvalte midlene.

Er du for en felles norsk-svensk elitesatsing slik den sportslige ledelsen i de to landene antyder? Bruk kommentarfeltet under, si din mening på Golferen.no sin facebookside eller delta i diskusjonen hos vår samarbeidspartner Golfsnakk.no.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.