Den kinesiske kalenderen sier at 2010 er Tigerens år, mens FN sier det er ungdommens. Jan E. Espelid tror mest på FN.
hva-kan-vi-forvente-av-2010-sesongen-

Jan E. Espelid er ansvarlig redaktør av Golferen.no og var sjefredaktør av Norsk Golf i ti år.

2010-sesongen er fortsatt i sin spede begynnelse.

I skrivende stund har europatouren gjennomført fire turneringer, PGA-touren to.

Det er følgelig for tidlig å trekke noen konklusjoner. Men tro, og håp, kan vi unne oss i godt monn.

2010 er altså Tigerens år. I følge den kinesiske kalenderen. Og det må det selvfølgelig få lov til å være. Det er imidlertid et par små hindringer.

Den ene er at Woods ikke spiller, og ingen vet når han vil begynne igjen. Den andre er at ingen vet hvor han er.

Ekspertene er uenige om det meste. Noen sier Tiger vil være tilbake til The Masters i april. Andre at han ikke kommer til å spille i det hele tatt i 2010.

Mens atter andre hevder å vite at Tiger og fru Elin er i ferd med å finne sammen igjen.

Noe som vil gjøre at Tiger blir borte fra golfen enda lengre fordi han vil prioritere, og reparere, familielykken.

Altså i følge ekspertene.

Jeg velger imidlertid å se helt bort fra den kinesiske kalenderen, og heller vende meg mot FN. Som har erklært 2010 som det internasjonale ungdomsåret.

Egentlig var jeg en stund fristet til å trekke ungdomsbegrepet ganske langt, og inkludere 30-åringer.

Men jeg velger heller å si at Henrik Bjørnstad er en som blomstrer sent når jeg påstår at 2010 blir 1979-modellens definitive gjennombruddsår.

Så la oss heller bruke litt spalteplass på de som virkelig er unge, og som jeg tror kommer til å sette sterkt preg på de profesjonelle tourenes resultatlister i år.

Først og fremst Europas håp, 20 år gamle Rory McIlroy, som har sagt at han vil spille mer i USA i år. Noe som garantert vil gi oppmerksomhet.

Nestemann i ungdomskurven er USAs eget håp, 21 år gamle Rickie Fowler. Han rakk å markere seg skikkelig i fjoråret, hans første som profesjonell etter en oppsiktsvekkende amatørkarriere.

Australieren Michael Sim er en annen vi bør se opp for. 25-åringen vant tre ganger på Nationwide i fjor og sikret seg både PGA-kortet og adgang til The Masters ved å komme seg inn blant de 50 beste i verden.

En annen ungdom som har etablert seg som topp-50 i verden er japaneren Ryo Ishikawa, bare 18 år gammel. Kanskje fortsatt litt for ung til å være stabil nok. Men likevel gammel nok til å markere seg …

Og mens vi først er inne på unge spillere som hopper inn på topp-50: 25 år gamle Charl Scwartzel sine to europatourseire på rad de siste to ukene har ført ham 16 plasser opp, til nummer 35.

Så vi lar kineserne få ha kalenderen sin i fred, og beholder troen på Bjørnstad.

Selv om fornuften sier oss at det er FN som har rett …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.