Mens Brooks Koepka forsiktig fant tilbake til hverdagen på PGA Tour på Torrey Pines, sto Phil Mickelson over LIVs sesongåpning og Patrick Reed jaktet DP World Tour-tittel i Bahrain. Sammen med varslede regelendringer i Europa viser disse historiene hvordan toppgolfens oppsplittede landskap er i ferd med å sys sammen igjen – på komplekse måter.

Koepka tilbake i PGA-varmen

Brooks Koepkas retur til PGA Tour under Farmers Insurance Open handlet om mer enn tall på scorekortet. Under tourens Returning Member Program ble den femdoble major-vinneren gjeninnsatt som fullverdig medlem for 2026 etter mer enn tre sesonger i LIV Golf – noe som ville vært utenkelig i de mest betente dagene av splittelsen.

På Torrey Pines åpnet Koepka med 73 (+1) på South Course og fulgte opp med 68 i runde to for å klare cut på streken. Han fullførte alle fire rundene i sin første start tilbake. Mottakelsen var varm, med publikum som ropte «Velkommen tilbake», og spilleren fra Florida innrømmet at nervene var større enn ventet og at han jakter «en ny start» i denne fasen av karrieren, skrev PGA Tour. For touren understreker tilstedeværelsen hans et nøkkelprinsipp i den nye modellen: Stjerner som dro, har en definert vei tilbake – selv om økonomi og disiplinære detaljer fortsatt er utydelige for offentligheten.

Mickelson står over – HyFlyers finner erstatter

Samtidig tok en annen tidlig avhopper fra den amerikanske touren et steg til side. Phil Mickelson meldte 1. februar at han mister de to første LIV Golf-turneringene i 2026 på grunn av det han beskriver som en «familierelatert helsesituasjon». Han og kona Amy trenger å være hjemme, uten flere detaljer. ESPN meldte at Ollie Schniederjans erstatter Mickelson på HyFlyers GC i perioden, sammen med Brendan Steele, Cameron Tringale og den fremadstormende amerikaneren Michael La Sasso. For LIV er det en tidlig forstyrrelse rundt en av ligaens mest profilerte kapteiner, men lagformatet og byttereglene gjør at et kortsiktig fravær kan håndteres uten store rystelser.

Europeiske regler på vei mot avspenning

I Europa fortsetter DP World Tour å fylle en nøkkelrolle mellom rivalene i USA og den Saudi-støttede ligaen. Rapporter de siste ukene antyder at touren, som ledd i pågående forhandlinger om en mer global terminliste og i påvente av ny kapital i sporten, planlegger å fase ut de lenge praktiserte bøtene og utestengelsene knyttet til LIV-deltakelse fra og med 2026. Indikasjonene er ikke formalisert i regelverket og må tas med forbehold, men de harmonerer med den gradvise avspenningen etter rettsstridene i 2022–23.

Bahrain: Schott slår gjennom, Reed presser helt inn

På banen kolliderte nåtid og framtid dramatisk i Bahrain Championship. Tysklands Freddy Schott, rangert utenfor topp 400 i verden, tok sin første DP World Tour-seier med en nervpirrende omspillsseier over skotten Calum Hill og tidligere Masters-mester Patrick Reed på Royal Golf Club. Etter at alle tre endte 72 hull på 17 under par, gjorde Reed bogey på det første omspillshullet, før Schott avgjorde mot Hill på det andre ekstrahullet – karrierens største triumf, rapporterte PGA Tour.

Schotts seier var et gjennombrudd; Reeds uke kan vise seg like viktig strukturelt. Allerede vinner i Dubai forrige søndag har amerikaneren forpliktet seg til en full DP World Tour-sesong og går åpent for en av de 10 Race to Dubai-plassene som nå gir direkte vei til PGA Tour-medlemskap. Den ruten – et produkt av alliansen mellom PGA Tour og DP World Tour – fungerer i praksis som en returkanal for spillere med kompliserte nyere historier, særlig hvis europeiske sanksjoner mot LIV-alumni formelt tones ned de neste sesongene.

Et mer flytende toppsjikt

Sett under ett understreker Koepkas tilbakekomst til PGA Tour, Mickelsons midlertidige fravær fra LIV og Reeds fornyede Europa-satsing hvor flytende herregolfen er blitt. Formelle strukturer – fra ordninger for «returning members» i USA til alliansebaserte adgangsveier i Europa og utviklende disiplinærpolitikk rundt LIV – er i ferd med å ta igjen en virkelighet der toppspillere forventer multi-tour-muligheter gjennom karrieren.

Spørsmålet er hvor langt fleksibiliteten vil strekke seg: om sporten nærmer seg en reell global kalender, eller om man bare forvalter en urolig våpenhvile mellom konkurrerende ligaer. Inntil videre forteller leaderboardene bare deler av historien; de mer skjellsettende bevegelsene skjer i styrerom og regelverk, der avgjørelsene som tas i 2026 vil forme hvor – og hvordan – de største navnene får slå ut i årene som kommer.