Den irske øya må være skapt for golf

skapt for golf

ÅRETS OPEN-BANE: Royal Portrush skal arrangere The Open Championship for andre gang i år. Første gang var for 68 år siden, og ble vunnet av Max Faulkner. Bildet er fra hull 15, som tidligere var hull 13. Foto: Royal Portrush GC

Det sies at det er en mening med alt. Og det er lett å tro på at kreftene som en gang i tiden skapte Irland muligens hadde en mening med det: Dette landet skal dedikeres golf!

Nord-Irland og Republikken Irland  lever absolutt opp til sine verdensomspennende ry som et stykke land skapt for golf. Her finnes mange golfbaner i verdensklasse, i et av klodens mest spektakulære samspill mellom hav, fjell og 50 nyanser av grønt, påvirket av en uendelig rekke skiftninger mellom vind, sol og regn.

Til tross for kjente parkbaner er Irland først og fremst et paradis for linkselskere med 58 av verdens 246 ekte linksbaner. Godt spredd utover en ganske liten øy, som med sine 84.000 kvadratkilometer er 10.000 kvadratkilometer mindre enn det sentrale Østlandet.

At linksbanene ligger spredt langs hele kysten øya rundt, bidrar til at du fort lærer at en golfreise i Irland foregår i et land skapt for golf. Men kanskje ikke så mye for biltransport.

Den britiske reislivsjournalisten Andrew Marshall skrev en gang at det å finne veien til disse banene er en del av sjarmen ved å spille golf her. Vel, sjarm og sjarm … De stort sett nord-sørgående hovedveiene har et nettverk av avkjørsler til veier ut mot, eller langs, kyststripen. Som oftest er disse veiene smale, svingete og veldig ofte uten veiskuldre.

Fartsgrensen er sjelden lavere enn 80, gjerne 100, selv tvers gjennom gårdstun og tilfeldige klynger av spredt bebyggelse. Men er du komfortabel med å ferdes med hjertet i halsen, er det bare å kaste seg inn i leiebilen og sette avgårde fra Dublins internasjonale flyplass.

Begynn forsiktig!

Reiser du fra vår del av Europa er republikkens hovedstad Dublin den naturlige innfallsporten, med direktefly fra en rekke norske byer. Også Nord-Irlands hovedstad Belfast byr på internasjonale ruter. Men ingen til Norge eller Skandinavia forøvrig.

Golferen skulle utforske deler av den nordvestlige og nordlige kysten. Opp dit tar det rundt 4 timer i bil fra Dublin-flyplassen. Flyavgang fra Oslo klokken 7.45 om morgenen, og før det halvannen times reise til Gardermoen, fordret en svært tidlig start denne kjølige morgenen.

Det klokeste var derfor å velge første oppholdssted nær Dublin flyplass, gjerne et med golf og så nær at det blir mulig å klemme inn 18 hull allerede ankomstdagen. Valget falt på arrangøren av VM for amatører 2018Carton House, under en halvtime inn i landet med bil, og med to solide mesterskapsbaner.

De to banene heter henholdsvis Montgomerie og O’Meara, etter sine designere Colin Montgomerie og Mark O’Meara. Den sistnevnte er den eldste av banene.

Vi var tross alt på en links-ekspedisjon, og valgte Montgomerie-banen, som er en innlands-links. En betegnelse som på en god måte forklarer hva dette dreier seg om.

Den ser ut som en linksbane, og med en rough som er like uvennlig som vi forventer av linksgolf. Også bunkerne bidrar til å gjøre opplevelsen til en tøff test. Men å spille her føles ikke som å være på en linksbane: Greenene er langsommere, gir mer stopp på innspillene, og ballen ruller mindre på fairwayene her.

Artikkelen fortsetter under bildet

skapt for golf

TO GODE BANER: Ved Carton House i Dublin kan du velge mellom Q’Meara-banen og Montgomerie-banen. Foto: Jan E. Espelid

Fire timer nordover

Neste dag krongler vi oss nordover på veier som veksler fra motorvei til landevei til krøttersti-lignende konstruksjoner. Her og der passerer vi noen sauer som titter tomt på oss fra bak gjerdet. Andre steder dukker det opp noen fotgjengere. Og stadig vekk fører rally-imitatorer i motsatt retning til at vi må vrenge leiebilen så langt ut i veikanten som det bare går.

Da veidekket et sted i County Donegal endres fra asfalt til grus, lurer vi en stund på om bilens GPS har gått fra konseptene. Helt til Sheephaven Bay plutselig dukker opp i synsbildet, nordvest for den slake åssiden veien ligger i.

Familieeide Rosapenna Hotel & Golf Resort er, med sitt førsteklasses hotell, to linksbaner og prima treningsfasiliteter, Irlands største og eldste golfresort med 125 år på baken. Old Tom Morris Links ble designet av Old Tom Morris fra St. Andrews i 1893. Det som siden 2003 har vært hovedbanen, Sandy Hills Links, ble lagt ut av Pat Ruddy. Som er berømt for The European Club såvel som noen titalls til blant Irlands beste golfbaner.

Sandy Hill stod først på programmet. Wow! Dette er ingen bane for deg som slår vilt med driveren. Som oftest er den største køllen ikke det riktige valget fra tee. Her er det smalt og kupert der hullene snor seg opp på toppen av åsene, rundt dem, mellom dem eller ned langs sidene. Greenområdene er svært krevende. Nedoverputter ruller som oftest av greenen og 25 meter ned bakken foran den. Innspill som lander på greenen, stopper sjelden der, selv ikke i motbakke.

Vi kommer oss likevel velberget gjennom formiddagen. Dog med et scorekort så lite flatterende at det ikke er noe å skrive hjem om.

Artikkelen fortsetter under bildet

skapt for golf

ROSAPENNA: På Irlands eldste og største golfresort kan du velge mellom Sandy Hills Links (bildet) og Old Tom Morris Links. Foto: Jan E. Espelid

Etter en kjapp lunsj står 18 hull på Old Tom Morris Links på programmet. En bane som er en totalt annen opplevelse. De første ni går inne blant sanddynene, og uten store fysiske påkjenninger på fairwayer som for det meste er i vater.

Etter hull 9 snur banen, der hull 10 til 13 langs stranden samt hull 14 nesten kunne være verdt hele turen. Sistnevnte er et par-3-hull som fra et opphøyet utslag vender bort fra stranden og  inn mot dynene. Greenen ligger på siden av sanddynen der framme, og utslaget er skrekkinngytende med rough og bunker i spill.

Par-4-hullet som følger deretter er siste ledd i rekken av sekvensen på de seks hullene vi husker best i ettertid.

Mer Pat Ruddy

Neste dag gjester vi Ballyliffin Golf Club, også med to golfbaner. Som på Rosapenna har banene her helt ulik karakter. Pat Ruddy, i samarbeid med Tom Craddock, står bak hovedbanen, Glashedy Links. Mens den seksdoble major-vinneren Nick Faldo tok seg av oppgraderingen av Old Links-banen.

Glashedy-banen, der 2018-utgaven av Irish Open gikk av stabelen, er en moderne linksbane i den forstand at fairwayene har jevne overflater, og at det er lagt ned betydelig arbeid i å designe og opparbeide green-områdene og de torvkledde bunkerne.

Old Links-banen har en helt annen karakterer. Her beholdt Nick Faldo de fleste ujevnhetene og småhumpene i fairwayene under oppgraderingsarbeidet for et par tiår-siden. Og som har gjort Old Links til en skikkelig Rull- og sprett-opplevelse, forteller han:

—  Jeg ville ha det slik. I linksgolf snakkes det ofte om Bump and run, og når jeg fikk mulighet til å la Old Links beholde sine  karakteristiske humper og ujevnheter, så grep jeg anledningen begjærlig.   

De to så ulike banene gjør Ballyliffin, på samme måte som Rosapenna, til en unik golfopplevelse med baner du kan spille flere dager på rad uten å gå lei. Glashedy Links minner mye i spillopplevelse om Pat Ruddy’s mesterverk The European, sør for Dublin. Her får du perfekte fairwayer og store, morderiske greener, som kan være ødeleggende for ethvert scorekort.

Uansett hvilken av de to banene du spiller, har du hele tiden vid panorama-utsikt over det åpne landskapet med et karakteristisk fjell i bakgrunnen. Du ser også kystlinjen rett bortenfor banen, og kjenner lukten av hav.

Artikkelen fortsetter under bildet

skapt for golf

FJELL, HAV OG KULTURLANDSKAP: Ballyliffin kan varte opp med to perler: Old Links (bildet) og Glashedy Links. Foto: Ballyliffin

Bane som oser historie og tradisjoner

De 25 kilometerne fra Rosapenna-hotellet nordøstover til Portsalon Golf Club neste morgen viste seg å være enda smalere og enda mer krokete. Veien snodde seg opp og ned knauser, rundt gårdshus og store trær der vi bare måtte sette bilen i rusle-gir, og ta livet med ro.

Klubben fra 1891 var en av grunnleggerne av Golfing Union of Ireland, verdens eldste golfforbund. Banen ble opprinnelig designet av Charles Thompson fra Portrush i Nord-Irland. Etter et noe merkelig åpningshull viste Portsalon seg å være en av turens største overraskelser og beste opplevelser.

Layouten har utviklet seg gjennom tiårene, og (tenkte vi det ikke!) igjen med Pat Ruddy som designer for de mest betydelige og seneste forbedringene, som ble utført i 2000. Banen strekker seg ut langs den imponerende Ballymastocker-stranden, før den snur etter hull 9, og tar oss tilbake til klubbhuset på innsiden av de første ni hullene.  Og hele tiden med Knockalla-fjellene som et fantastisk bakteppe.

Artikkelen fortsetter under bildet

skapt for golf

PORTSALON: På hull 2 må du kutte over stranden så mye du bare tør for å få et enklest mulig andreslag til greenen. Foto: Jan E. Espelid

Kongelig avslutning

Klokelig nok sparer vi høydepunktet til slutt. Etter å ha kjørt ut fra parkeringsplassen til Rosapenna for siste gang, følger vi Garmins anbefalte vei østover til Storbritannia og Nord-Irland. Vi peiler oss inn på  Royal Portrush Golf Club, som GPS-en opplyser ligger 126 kilometer og to timers kjøring unna.

Akkurat hvor vi krysser grensen mellom de to landene er vi jammen ikke sikre på. Vi tror det var i en skog, ganske nær en liten by. Hvordan vi oppdaget det? Fartsgrensene på skiltene endret seg fra kilometer per time til miles per time. Og veiens nummer fra N13 til A2.

Byen Portrush heter Port Rois på irsk. Som ganske enkelt betyr havnen på odden. Det  er en  populær ferieby nær naturfenomenet, og områdets største turistattraksjonGiant’s Causeway. Byen tilbyr hyggelige overnattingssteder og restauranter, og har tre kjente sandstrender: West Strand, East Strand og White Rocks.

I golfsammenheng er den kjent som hjembyen til de ganske nylige majorvinnerne Darren Clarke og Graeme McDowell. Men aller mest for verdensberømte Dunluce Course ved Royal Portrush Golf Club, som i 1951 ble den første klubben utenfor den britiske hovedøya til å arrangere The Open. Og som skal være vertskap for The Open Championship for andre gang 18. til 21. juli nå i 2019.

Klubben har bygget om banen før den store turneringen. Hullene 17 og 18 er fjernet, og erstattet av nye hull, som ligger som nummer 7 og 8,  og er bygget på klubbens bane nummer to, Valley Course. I tillegg er det bygget en rekke nye bunkere og seks nye teesteder, som har forlenget mesterskaps-versjonen med 119 meter til  6691 knallharde meter.

Det er en fantastisk opplevelse å spille her, men en ganske kostbar fornøyelse. Greenfee ligger på 205 pund, som tilsvarer nær 2300 kroner. Som reduseres til 120 pund (1350 kroner) i april og oktober.

Etter 18 hull, i det mørket er i ferd med å senke seg, pakker vi golfkøllene i bilen, og ruller videre østover de 9 kilometerne til den koselige småbyen Bushmills. Som er kjent for whiskyen av samme navn samt et av de beste pub-hotellene vi har noen gang har bodd på: Hotel Bushmills Inn.

Artikkelen fortsetter under bildet

skapt for golf

ROYAL PORTTUSH. I bakgrunnen byen, nede på bildet skimtes greenen og fairwayen til hull 5. Foto: Royal Portrush.

 

Til slutt litt malurt i begeret

Vi innledet artikkelen med å påpeke at noe av sjarmen med en golfferie på den irske øya er å finne fram på alle de smale, kronglete veiene langs  den forrevne kysten. Det står vi fortsatt ved. Men vær nøye med hvem du ønsker å finne fram med blant leiebilselskapene.

Vi havnet hos Enterprise Car Hire, som driver bilutleie fra flyplassen i Dublin. Det viste seg å være et selskap med dårlige rutiner og manglende styring på papirarbeidet.

Enterprise gjorde en  feil ved utleveringen av vår bil. En feil vi først ble oppmerksom på  en drøy måned etter hjemkomst. I den påfølgende kontakten fikk vi servert en historie om vår leiebil og vårt leieforhold, som var uten rot i virkeligheten.

Vi kunne heldigvis dokumentere at det Enterprise påstod var feil. Og trodde med det at saken var ute av verden. En måned senere kom det imiderltid nok en e-post, denne gangen med et vedlegg med krav på mange tusen kroner. Vi fikk sporenstreks stoppet belastningen hos vårt kortselskap, og opplyste Enterprise om at vi ville svindel-anmelde dem dersom de forsøkte å belaste vårt kredittkort.

Det slapp vi heldigvis å gjøre. Etter ytterligere en måned med en uendelig rekke e-poster og telefoner, og altså to måneder etter den første henvendelsen fra leiebilselskapet om saken, og tre måneder etter at reisen var avsluttet, fikk vi en e-post der Enterprise endelig trakk inn klørne.

I e-posten skriver saksbehandleren at under registreringen av vår utleie «unnlot min kollega dessverre å fullføre jobben». Videre forteller vedkommende at han har behandlet saken internt, og at han på vegne av selskapet gir sin uforbeholdne unnskyldning for ubehaget de har skapt for oss rundt dette. Og at han har satt i verk tiltak for å «forsikre at en slik sak ikke oppstår på nytt i fremtiden».

Vel og bra det. For det er selvfølgelig lov å feile. Men mye tyder på at Golferen ikke er de eneste som har fått føle Enterprise sin mangel på orden og oppførsel på kroppen.

 

 Noen gode spisesteder utenom hotellene

Nær Rosapenna: The Singing Pub i Mevagh

Nær Ballyliffin: The Firebox Grill i Fahan

Nær Portrush: Tartine at Distillers Arms Restaurant i Bushmills

 

Kommentarer

  • Del Golferen.no på:

  • Mest lest

  • Aktuelle turneringer

    European Tour: Scandinavian Invitation   med Kristoffer Reitan og Kristian Krogh (22. – 25. august)
    Challenge Tour: Rolex Trophy  med Eirik Tage Johansen (21. – 24. august)
    PGA Tour: Tour Championship  (22. – 25. august) 
    Korn Ferry Tour: Albertsons Boise Open   med   Kristoffer Ventura og Viktor Hovland og (22. – 25. august) 
    Nordic League: Esbjerg Open med seks nordmenn (21. – 23. august)
    LPGA: CP Women’s Open med Suzann Pettersen  (22. – 25. august) 
    Ladies European Tour: Czech Ladies Open med Tonje Daffinrud og Stina Resen (23. – 25. august)
    LPGA/Symetra Tour: Qualifying Tournament, Stage 1 med Mariell Bruun, Karoline Stormo, Guro Rambjør og Madelene Stavnar  (22. – 25. august) 

  • Youtube

  • Golferen.no

    Papaya Media

    Saltboveien 25

    1560 Larkollen

    Redaksjonen

    +47 920 25 820

    tips@golferen.no

    Marked

    Margaret Kallevig

    +47 907 58 101

    margaret@papaya.no

    Nyhetsbrev

    Meld deg på Golferen.nos nyhetsbrev
    * Påkrevet

    Ansvarlig redaktør: Jan E. Espelid | Teknisk drift: Sorenso AS | Tips redaksjonen: tips@golferen.no

    Ansvarlig redaktør: Jan E. Espelid | Annonsesalg: Pernille ter Jung Andreassen | Teknisk drift: Sorenso as | Tips redaksjonen: tips@golferen.no

    Golferen.no utgis av Papaya Media, org.nr. 915 995 187. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet 2004–2018 © Papaya Media. Golferen.no redigeres i henhold til Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten.