Dansk høyfjellsgolf en time fra Legoland

TYPISK DANSK: Selv i det danske høyfjellet er det meste slik som du forbinder med Danmark: Velpleide golfbamer i parklignende omgivelser og hus bygget i tegl. Her hull 11 på Tange Sø. Alle foto: Jan E. Espelid

I 2015 er det ti år siden høydeskrekkrammede Roger Phil utga «;Guide til Danmarks bjerge». Nordmannens bok ble en suksess hos broderfolket, og den selger fortsatt meget bra. Vi fulgte i Phils fotspor ti år etter.

dansk-h-yfjellsgolf-en-time-fra-legoland


DET GOLFMESSIGE HØYDEPUNKTET: Silkeborg GKs gamle bane er en av de beste, kanskje den beste, skogsbanen i Skandinavia, Her utslaget på hull 8.

dansk-h-yfjellsgolf-en-time-fra-legoland


«SEJLTUR» I Danmark heter det å dra på seiltur også når man bruker motor. Som her på Solbaaden, som uelukkende drives av solenergi.

dansk-h-yfjellsgolf-en-time-fra-legoland


IVRIGE OPPDAGERE: Eksepdisjonens medlemmer registrerte og dokumneterte alt stort og smått på sin ferd. Her representert ved svenske (59) og kvinne (39).

dansk-h-yfjellsgolf-en-time-fra-legoland


ENESTE MED KREFTER NOK: Nordmann (63) var den eneste som orket å spille Skanderborg Golf Klub i det kraftige uværet. Her driver han på hull 15. TRYKK PÅ BILDENE FOR Å SE STØRRE VERSJONER.

dansk-h-yfjellsgolf-en-time-fra-legoland


UTROLIG VAKKERT: Hull 5 på Tange Sø Golf Klub, som går ned mot den kunstig anlagte innsjøen.

dansk-h-yfjellsgolf-en-time-fra-legoland


TURENS HØYDEPUNKT, BOKSTAVELIG TALT: Endelig oppe ved tårnet på Himmlebjerget (147 moh), og det uten ekstra surstoff.

dansk-h-yfjellsgolf-en-time-fra-legoland


VAKKERT PÅ SØHØJLANDET: Søhøjlandet Golf byr på flere vakre partier, som her ved greenen til hull 11.

dansk-h-yfjellsgolf-en-time-fra-legoland


NORSK SEIEREHERRE: Hammel Golf har arrangert turneringer på Ecco Tour, sist i 2012 da Peter Kaensche fra Miklagard GK vant.

dansk-h-yfjellsgolf-en-time-fra-legoland


VERDIG AVSLUTNING: Ekspedisjonens siste hull, et par-3-hull på 154 meter nedover og vann i spill, som markerer avslutningen på Himmlebjerg Golf Club.

Mens Roger Phil hadde humor og høydeskrekk i bagasjen da han gjorde sine ekspedisjoner og research til sin bok, har Golferen-ekspedisjonen lastet Boeing 737-800-flyet med golfbager og høydeskrekk.

Flyet lander tungt på Billund Flyhavn (75 moh), like utenfor Legoland. Men ekspedisjonens medlemmer skal ikke dit, vi skal til Roger Phils danske høyfjell, og skal møte vår fjellfører Keld Johnsen her på flyplassen.

Ekspedisjonen består av fire medlemmer, én kvinne (39 år) og tre menn (59, 61 og 63). Vi kjenner hverandre godt, noe som er avgjørende for å håndtere påkjenninger i høyden.

Nedstigning mot basecamp

Uvanlig nok befinner basecamp seg lavere enn flystripen. Det føles deilig å kjenne at det blir lettere å puste etter hvert som Keld fører bilen med sikker hånd en times tid nedover mot Knudhule Badehotel (20 moh).

Basecamp viser seg å ligge pent tilbaketrukket fra innsjøen Knudsø, som med sine 38 meter er Danmarks dypeste.

Etter å ha fått bagasjen inn i den lave boligavdelingen, får vi endelig løftet blikket mot det som skal bli ekspedisjonens høydepunkt, bokstavelig talt: Himmelbjerget!

Fra den lille terrassen utenfor sovekvarteret ser vi rett over Knudsø og løfter blikket opp og opp til vi skimter toppen med det kjente tårnet (147 moh).

Dit opp skal vi! Men først på ekspedisjonens fjerde og siste dag. Vi blir sittende og nyte synet med følge av en kald øl og lokal snacks, som verten Anders på mirakuløst vis har klart å trylle fram. Praten går lett og uanstrengt, nesten oppstemt, om det som ligger foran oss.

Det eneste usikkerhetsmomentet er om kroppen vil rekke å akklimatisere seg i tide? Det er jo bare tre døgn til vi skal dit opp.

Eventyret begynner

Representanter for de lokale myndighetene inviterer oss på middag i nærliggende Ry (38 moh), en koselig og velstelt by med knappe 6000 innbyggere. I dag mest å regne som forstad til Århus etter at de to byene ble forbundet med den transjyske jernbanen.

Vi blir hentet i basecamp av Anja fra turistkontoret, og vi gjør som de lokale: Spiser søndagsmiddag på Hotel Blicher, som denne dagen serverer kyllinggryte.

Maten er nydelig, og det gleder oss å kjenne at smakene er godt tilpasset våre ganer. Altså én ting mindre å bekymre seg over. Vi går til ro mette og trøtte, og sover som steiner.

36 hull i høyden

Allerede klokken 7 neste morgen er det avgang fra basecamp. Men ikke før vert Anders har sørget for at vi har forsynt oss rikelig fra et overdådig frokostbord. Og dessuten sett til at hver har fått et glass Nielsens snaps under vesten, en nødvendighet for ovelevelse på denne høyden, i følge Anders.

Det venter er lett oppstigning mot Søhøjlandet Golf (57 moh), der Kelds minibuss overhodet ikke får noen problemer med trekkraften. Søhøylandet Golf ligger ved byen Gjern, og åpnet i 2009. Vi deler ekspedisjonen i to grupper á to personer, det er både hurtigst og sikrest slik, er vi enig om.

Første gruppe består av svensken (59) og journalisten (61). Sistnevnte mestrer overhodet ikke høyden, og kitter første slag out of bounds etter en klassisk snap hook.

Hurtig spill

Søhøylandet viser seg å være en flott første bane å spille. Den er lettspilt, våre to grupper bruker bare litt over to timer hver på 18 hull.

Den er også velholdt, tilpasset alle kategorier golfere og er veldig vakker. Særlig fra hull 3 til 6 og hull 11 til 14.

Med 450 medlemmer er det som oftest lett å få booket tid på Søhøjlandet, som har samme arkitekt som Haga og Gamle Fredrikstad: Henrik Jakobsen.

Stadig høyere

Etter en nærende og smakfull lunsj bestående av oksekjøtt forlater vi Søhøylandets klubbhus, og lar Keld traversere oss oppover i sin minibuss. Han stopper ikke før vi har nådd 110 meter, og befinner oss i byen Hammel.

Hammel Golf Klub byr på en helt annen bane, vakker og velstelt den også. Men også vanskelig nok til at eccotouren har hatt stopp her.

Siste gang i 2012, og da med norsk seierherre (se link under).

Les også: Kaensche: «Var bare å øse på»

Vi klarer ikke å spille denne banen like hurtig, men gikk likevel 18 hull på godt under tre timer ved å spille to grupper á to. Denne gangen var imidlertid gruppene byttet om: Svenske (59) med kvinne (39) og nordmann (63) med journalisten (61).

Dette skulle vise seg å være en heldig løsning for journalisten, hvis høydesyke artet seg som vedvarende, sterk misdannelse av svingen. Nordmann (63) har gode pedagogiske egenskaper, og klarte ved enkle råd å transformere journalistens sving til noe som lignet en golfsving igjen.

Naturskjønn perle

Fra Hammel beveget vi oss videre i omtrent samme høyde. Tange Sø er en 6 kvadratkilometer stor, kunstig anlagt innsjø for kraftproduksjon på 83 meters høyde.

Tange Sø Golfklubb troner på en høyde over sjøen, med klubbhuset altså på omtrent samme høyde over havet som vi kom fra i Hammel.

Fra klubbhuset går banen i småkupert terreng, og beveger seg ned mot innsjøen etter hvert. Det er nydelige golfhull, som er billedvakre, og fortjener hvert eneste klikk du gjør med kameraet.

Miljøvennlig seiltur på elven

Bildevakkert blir det også på vei til ekspedisjonsdagens siste arrangement: Middag på Hotel Julsø ved Himmelbjergets fot.

Fra dette eventyret av en restaurant, med en italiensk kjøkkensjef som kan briljere med kokekunst i den ypperste klassen, er det faktisk mulig å bestige det mektige fjellet som rager over fasaden.

Vi har imidlertid fjellet til gode, det står først på programmet om to dager. Til restauranten har vi sejlt, som det heter på dansk også om man beveger seg ved hjelp av motor. Og det på Gudenaaen helt fra Ry, en times båttur unna.

Selv om Solbåten har motor og propell, men ikke noe seil, seiler vi altså likevel avgårde. Navnet har båten fått fordi den drives av solkraft, og den er så enkel å manøvrere at hvem som helst får lov å leie den.

Er det rom for det i programmet, skal du absolutt legge inn en båtur på Gudenaaen, vannveien fra Silkeborg til Skanderborg. Husk bare at du ikke kan legge til hvor du vil langs elvens vakre bredd: Allemannsretten er ukjent hos vår sørlige nabo, og Privat-skiltene står tett.

Fjellet svarer!

Ikke vet vi hvem av fjellgudene vi skulle ha irritert. Men iskaldt regn pøste ned over basecamp den påfølgende morgen. Anders var på plass med sin Nielsen-snaps, og Keld var der med ekspedisjonsbilen for avgang klokken 7.

Det var ikke langt fra basecamp til første stopp. Kun en kilometers vei og 25 høydemeter opp til platået Ry-banen ligger på, en moderne bane med krevende rough og utsatt for vær og vind.

Greenene var gode, men vi bløte, og denne etappen av andre dag ble derfor avlyst etter ni hull. Men det vi hadde sett og det vi hadde opplevd av kvalitet på Ry-banen var mer enn nok til at hit ønsker vi å komme tilbake.

Da vi en halvtimes tid senere ankom Skanderborg Golf Klub (23 moh) var været, om mulig, enda våtere, og bare nordmann (63) hadde krefter igjen til å spille banen.

Den fjellvante bæringen kunne i ettertid fortelle om en meget morsom, velholdt og variert bane med tre fantastiske avslutningshull. En karakteristikk de øvrige ekspedisjonsmedlemmene fikk bekreftet ved egen inspeksjon da det verste været hadde gitt seg.

Til golfparadis

Skanderborg kommune har også Møllehøy i Ejerbjerge å by på, som med svimlende 171 meter er Danmarks høyeste punkt. Ekspedisjonen fikk så vidt et glimt av det der i det fjerne og høye før turen gikk til Silkeborg og byens fantastiske golfklubb.

Etter at Silkeborg GK overtok Ry-banen i 2013, er det offisielle navnet Ry Silkeborg Golf Klub, Danmarks største med 27 hull i Silkeborg og 18 pluss 9 Pay&play-hull i Ry. De 1400 medlemmene i Silkeborg og 200 i Ry spiller fritt på begge anleggene, og er flinke til å utnytte mulighetene medlemskapet gir.

På forhånd har vi bare hørt gode ord om Thomas Bjørns og Morten Ørum Madsens hjemmeklubb. Og Silkeborg-banen (31 moh) leverer så til de grader! Journalisten (61) og nordmann (63), som fortsatt spiller golfrundene sammen, er samstemte etter de 18 opprinnelige hullene: Dette må være Skandinavias beste, eldre bane!

Fantastisk velholdt, og de tre sløyfene begynner alle nær klubbhuset. Banen slynger seg innover og oppover i skogen og gir det ene, vakre utsynet etter det andre. Dessverre var høydemåleren ute av funksjon, så det er umulig å si hvor høyt de innerste hullene ligger. Men utsikten fra tee på noen av dem er både svimlende og fantastisk

Vellykket avslutning

Etter overnatting på Radisson-hotellet i den gamle papirfabrikken i Silkeborg, var det klart for ekspedisjonens siste dag med bestigning av Himmelbjerget og spill på Himmelbjergbanen.

Veien til Himmelbjerget legges gjennom Silkeborg Skov, Danmarks nest største. Trolske, enorme løvtrær filtrerer sollyset, stier går på kryss og tvers, skogbunnen er dekket av fjorårets løv og kjølig mold. Oppstigningen til fjellet viser seg å være enkel, den foregår motorisert. Og utsikten fra tårnet er verdt hver eneste prøvelse vi har vært gjennom disse dagene.

Derfra er det bare minutter bort til Himmelbjerg-banen, der vi møtes av stor vennlighet, og utstyres både med vann og Underberg før selve banen tas i bruk.

Det er en morsom og til tider trang og kupert bane som møter oss. I slik høyde kan gressveksten være et problem, men Himmelbjerg Golf Club har løst utfordringene på en god måte.

Hull 18 er et par-3-hull fra stor høyde mot en green der nede, og med vann foran. Hullet spilles lenger enn det ser ut i motvinden, og er vel verdt en klunk fra Underberg-flasken vi har spart gjennom de 17 foregående hullene.

Det er en fornøyd norsk/svensk ekspedisjon som forlater det danske høyfjellet fra samme flystripe som vi ankom. Liksom Roger Phil kan vi slå oss på brystet over en vel gjennomført, farefull ekspedisjon på Danmarks tak, der vi har registrert stort og smått på vår ferd.

Se også:
Roger Phil: Guide til Danmarks bjerge

Golfbaner:
Søhyølandet Golf
Hammel Golf Klub
Tange Sø Golf Klub
Silkeborg Ry Golf Klub
Skanderborg Golf Klub
Himmelbjerg Golf Club

Overnatting, restaurant o.a.:
Knudhule Badehotel
Hotel Blicher
Solbaaden
Restaurant Hotel Julsø
Radisson Blu Papirfabrikken
Himmelbjerget

Kommentarer

  • Del Golferen.no på:

  • Mest lest

  • Aktuelle turneringer

    European Tour: BMW PGA Championship  med Viktor Hovland (19. – 22. september)
    PGA Tour: Sanderson Farms Championship  (19. – 22. september)
    PGA Tour Latinoamerica: Sao Paulo Golf Club Championship  med Andreas Halvorsen (19. – 22. september)
    European Tour Q School:  First Stage Section C Ebreichsdorf  med Aksel Olsen (18. – 21. september)
    Nordic League: Willis Towers Watson Masters  med åtte nordmenn (18. – 20. september)
    LET: Lacoste Ladies Open de France med Marianne Skarpnord og Tonje Daffinrud (19. – 22. september)
     

  • Youtube

  • Golferen.no

    Papaya Media

    Saltboveien 25

    1560 Larkollen

    Redaksjonen

    +47 920 25 820

    tips@golferen.no

    Marked

    Margaret Kallevig

    +47 907 58 101

    margaret@papaya.no

    Nyhetsbrev

    Meld deg på Golferen.nos nyhetsbrev
    * Påkrevet

    Ansvarlig redaktør: Jan E. Espelid | Teknisk drift: Sorenso AS | Tips redaksjonen: tips@golferen.no

    Ansvarlig redaktør: Jan E. Espelid | Annonsesalg: Pernille ter Jung Andreassen | Teknisk drift: Sorenso as | Tips redaksjonen: tips@golferen.no

    Golferen.no utgis av Papaya Media, org.nr. 915 995 187. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet 2004–2018 © Papaya Media. Golferen.no redigeres i henhold til Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten.