Strukturen strammes til: 72 hull, større felt og opprykk/nedrykk
For en liga bygget på brudd med det etablerte, står LIV Golf plutselig overfor et mer tradisjonelt problem: å bli voksen. Fra og med 2026 går alle turneringer fra 54 til 72 hull over fire dager – med shotgun‑start og lagscoring videreført. Den nye sjefen Scott O’Neil beskriver endringen som neste steg i utviklingen, tettere på den globale kalenderen uten å gi slipp på TV‑tempoet. Offisielle kunngjøringer bekrefter også et utvidet felt på 57 spillere og et formalisert opprykk-/nedrykkssystem via Asian Tours International Series og LIV Promotions. LIV Golf har samtidig tydeliggjort rammene for inn- og utspill blant lagene.
Endelig OWGR‑poeng – men bare til topp 10
Samtidig har LIV fått en fot innenfor Official World Golf Ranking (OWGR). Etter avslaget i 2023 kunngjorde OWGR‑styret 3. februar 2026 at LIV‑turneringer gir poeng fra denne sesongen, klassifisert som «Small Field Tournaments». Det kommer imidlertid med et tydelig forbehold: Kun topp 10 (inkludert delte plasseringer) i den individuelle konkurransen får poeng. Øvrige – fra 11. til 57. plass – står igjen uten uttelling.
OWGR‑styreleder Trevor Immelman har forsvart modellen som eneste måte å inkludere LIV på og samtidig ivareta rettferdighet for spillere på mer åpne, meritokratiske tourer. Styret viser til mindre felt, uten cut og et sterkt styrt innslippssystem som begrunnelse for et begrenset poengopplegg. Flere har også pekt på at tre sesonger uten ranking gir de fleste LIV‑stjernene et lavt utgangspunkt – bare en håndfull er fortsatt topp 50.
Stjernereaksjoner og økende press
Responsen fra LIV har vært skarp. Ligaen beskriver anerkjennelsen som «altfor sen», men kaller topp‑10‑grensen «uten sidestykke» og mener at lik behandling av 11. plass og sisteplass skader jevne prestatører og unge navn uforholdsmessig. Jon Rahm, nå to ganger individuell mester i LIV, har omtalt fordelingen som urettferdig. Talor Gooch har samtidig advart mot flere strukturelle innrømmelser bare for å blidgjøre rankingen.
Her møtes format, stjerner og ranking i samme kryss. For profiler som Rahm, Bryson DeChambeau og Cameron Smith var forventningen at karrieren fortsatt skulle telle i den globale samtalen. Med dagens OWGR‑kompromiss er det likevel bare noen få som henter reell gevinst hver uke. Presset øker dermed på kontrakter, terminlister og forhandlinger – og for spillere i midtsjiktet er en 12. plass i et sterkt LIV‑felt nå mindre verdt enn en tilsvarende plassering på PGA Tour eller DP World Tour.
Overganger: Patrick Reed ut, lagene stokkes om
Frictionen synes allerede i overgangsmarkedet. Patrick Reed sin avgjørelse i januar om å forlate LIV gjorde ham til andre majorvinner – etter Brooks Koepka – som går ut av den saudi‑finansierte ligaen. Reed spiller en full DP World Tour‑sesong i år mens han soner sin kvalifikasjonsperiode før en planlagt retur til PGA Tour senere i 2026. Golf Monthly og andre medier omtaler Reeds exit, sammen med tidligere uttredelser av Koepka og Kevin Na, som en tydelig tapping av toppnivå og en prøve på LIVs langsiktige lagmodell.
Følgekostnadene er mange. Reeds avgang fra 4Aces GC tvinger kaptein Dustin Johnson ut på markedet etter en erstatter – navn som Anthony Kim og JJ Spaun sirkulerer i ryktebørsen. Samtidig får Adelaide – en av LIVs flaggskipstoppere internasjonalt – Wade Ormsby inn som reservekaptein i stedet for Phil Mickelson, parallelt med flere midlertidige kapteinsrokeringer som følge av skader og private forhold. Det understreker hvor sårbare enkelte lagidentiteter fortsatt er, med nasjonale rebrands og korttidskontrakter side om side med flerårige kapteinsavtaler.
Tre år uten ranking og veien tilbake til majors
De siste tre sesongene uten rankingpoeng har kostet. Spillere som Talor Gooch, Cameron Smith og Dustin Johnson har rast på verdensrankingen til tross for solid LIV‑form, og mistet automatiske veier inn i majors og høystatus turneringer. Det nye poengregimet bremser fallet, men reparerer det ikke raskt – særlig for dem som ofte havner utenfor topp 10. Effekten kan bli at flere stjerner trekkes mot det tradisjonelle økosystemet igjen, slik Reeds tidlige form på DP World Tour illustrerer.
Konsekvensene for herregolfen
Ringvirkningene er todelte. For det første setter OWGRs delvise anerkjennelse en presedens: lukkede eller brudd‑ligaer kan rangeres, men bare på skreddersydde og strengere vilkår. For det andre veier hver overgang nå dobbelt – den former både LIV‑lag og PGA/DP‑felt, og påvirker samtidig kvalifiseringsmatematikken inn mot majors og landslag.
LIV‑prosjektet har alltid handlet om mer enn 54 hull og høyere volum. Med 72 hull, opprykk og begrensede OWGR‑poeng beveger ligaen seg nærmere strukturene den en gang avviste. Om den utviklingen er nok til å holde de største stjernene lojale – og overbevise resten av golfverdenen om at resultatene hører hjemme i samme samtale som de etablerte tourene – kan bli avgjørende for neste fase av sportens oppsplittede æra.
