Mickelson ute – igjen
For andre gang på fire år arrangeres et PGA Championship uten Phil Mickelson. Arrangøren bekreftet tirsdag at 55-åringen har trukket seg fra 2026-utgaven på Aronimink Golf Club på grunn av «en personlig helsesak i familien» – det samme som har holdt ham ute av flere LIV Golf-turneringer og årets Masters.
Meldingen fra PGA of America satte punktum for flere dagers usikkerhet der Mickelson først sto oppført i startfeltet, før han avklarte at han ikke kom til å spille. Golf Channel og BBC Sport meldte begge at den seksdoble majorvinneren bare har spilt én gang i 2026 – på LIV Golf South Africa – før han igjen tok pause mens familiesituasjonen vedvarte.
Symbolsk tyngde ved PGA
Mickelsons fravær merkes ekstra i nettopp denne turneringen. Han er dobbelt vinner av Wanamaker Trophy, og i 2021 på Kiawah Island ble han historiens eldste majorvinner. Som tidligere mester har han et slags «livstidsfritak» til PGA Championship – at navnet hans nå mangler på startlisten, understreker hvor mye den sportslige kalenderen hans er krympet etter overgangen til LIV og de pågående personlige omstendighetene.
Homa inn; Johnson blant de inviterte
Feltet på Aronimink ble raskt justert. Golf Digest melder at Max Homa, flerfoldig PGA Tour‑vinner og Ryder Cup‑spiller, er tatt inn som Mickelsons erstatter – og får dermed en ny sjanse til å jakte sin første major. I tillegg fremhever Sports Illustrated Dustin Johnson som en av de mer oppsiktsvekkende invitasjonene fra PGA of America – en dobbelt majorvinner som, med LIV‑basert kalender, ikke lenger har like automatisk adgang til majors som i glansdagene.
Woods’ fravær forsterker tomrommet
At Tiger Woods står over Aronimink, var ventet med tanke på få turneringsstarter og vedvarende fysiske begrensninger. Den formelle bekreftelsen betyr likevel at mesterskapet går uten de to spillerne som kanskje har hatt størst betydning for golfens globale vekst siden midten av 1990‑tallet. For TV-selskaper, sponsorer og publikum flyttes oppmerksomheten fra nostalgi og comeback‑håp til det som nå tegner seg som hierarkiet i en post‑Tiger, post‑Phil‑tid.
Sportslig effekt
Rent konkurransemessig både snevrer og spisser fraværene historien om mesterskapet. Verken Mickelson eller Woods ville på forhånd tilhørt de statistiske favorittene, men deres tilstedeværelse endrer alltid energien i en major – med utslag i publikumsflyt, TV‑vindu og ikke minst det mentale bildet for de yngre utfordrerne. Uten dem rettes fokuset klarere mot dagens majorvinnere, nye profiler og et utvalg LIV‑spillere som er inne via tidligere titler eller spesialinvitasjoner.
Mellom privatliv og offentlighet
Internasjonalt forlenger Mickelsons situasjon også diskusjonen om åpenhet og privatliv i toppidrett. Det eneste offentlige rammeverket han har gitt, er henvisningen til en «personlig helsesak» i familien, sist da han varslet et «utvidet tidsrom» borte fra golfen i forkant av Masters. Uten ytterligere detaljer – og uten noen plikt til å gi dem – står golfmiljøet igjen med en balansegang mellom omtanke for en av sportens mest gjenkjennelige skikkelser og erkjennelsen av at karrierens sluttfase kan utspille seg mest utenfor rampelyset.
Et felt i endring på Aronimink
Mens Aronimink gjør seg klar til sin første PGA Championship‑vertstjeneste etter ombygging og forfremmelse til golfens største scene, forteller startlisten en overgangshistorie. Navnene som mangler, er like bemerkelsesverdige som dem som kommer inn sent. Men historien tilsier at når første slag slås, skaper majors sine egne stjerner. I 2026 tilhører scenen fullt og helt dagens hovedpersoner – selv om skyggene av Mickelson og Woods fortsatt hviler over uken.
