Atle Øi (55) har tisligere jobbet som markedssjef i NGF. Foto: Privat

Dersom hun blir valgt til president, får Marit Wiig tidenes mulighet til å gjøre en forskjell, mener Atle Øi.

Atle Øi (51) er tidligere markedssjef i NGF, har utgitt diktsamlingen «Fredager på Face» og skriver kommentarer på Golferen.no.

I november er det Golfting. Valgkomiteen har lansert Marit Wiig som ny president, og alt går i retning av at hun vil bli valgt 15. november. Timingen for henne vil være glimrende. Det blir ikke som å hoppe etter Wirkola; de 4 siste årene har vært traurige:

Solheim Cup

Mye ord, tid og penger er brukt på et prosjekt som endte opp med 0 kroner til finansiering, og ingen søknad om Solheim Cup i Oslo 2019 ble sendt. Prosessen ble forsvart med at det er lov å drømme, Men nå er det på tide å våkne! Kritikken knytter seg imidlertid først og fremst til den dårlige prosessen.

Rekruttering

I fireårsperioden som snart legges bak oss har medlemstallene sunket år for år, og golf har også tapt andeler i forhold til andre idretter. Helller ingen av målene i virksomhetsplanen, i forhold til rekruttering av kvinner og barn, er oppnådd.

Markedsføring

Ressursene til markedsføring har blitt kuttet kraftig, og den langsiktige satsingen på Sammen-kampanjen ble byttet ut med en Helseverdi-kampanje. Det ser ikke ut til at barn og unge trigges så veldig av helseverdiargumenter. Kanskje ikke så overaskende …

Sponsorinntekter

Færre sponsorer de to siste årene har forverret den økonomiske situasjonen

Proffsatsingen

Team Norway-prosjektet skulle være en satsing mot OL i 2016, med mål om å få med to kvinner og to menn i Rio. Suzann Pettersen var, og er, et sikkert kort. Men lite tyder på at Norge med denne satsingen står sterkere enn man gjorde for fire år siden. Også de overoptimistiske budsjettene på OL-prosjektet har vært en flopp.

Regionale kompetansesentere 

De regionale kompetansesentrene ble introdusert med brask og bram. Men resultater av satsingen har uteblitt. NGF har nå sagt opp kontraktene med senterne. Det kan stilles spørsmålstegn ved om disse sentrene hadde noen som helst mulighet til å lykkes. Budsjettene var aldri på nivå med ambisjonsnivået. Halvhjertet satsing blir ofte halvhjertede resultater …

Internasjonale turneringer

Det ble sagt at Norge hadde behov for internasjonale turneringer for å gi talentene internasjonal matching. NGF fikk solgt inn behovet for ekstraordinær og øremerket finansiering til dette, der arrangement av turneringer på Challenge Tour tok det meste av pengene. Det ble ingen suksess, og Challenge Tour i Norge er ikke lenger aktuelt.

Sportslig plan

En sterkt forsinket prosess på utvikling av sportslig plan kom omsider i mål. Det var mye fornuftig i denne planen, men det er vanskelig å se at teorien har blitt omsatt i praksis. Klubbene trenger ressurser tilgjennomføring fremfor flere ringpermer i hylla.

Trenerutviklingsprogrammet

Detter er lyspunktet. Trenerutviklingsprogrammet er et prosjekt med langsiktige mål, som ser ut til å være vellykket. Dette takket være de drivende dyktige ressurspersonene i NGF og PGA, som er satt til å lede og gjennomføre prosjektet.

Wiig får tidenes mulighet

Marit Wiig vil, om hun blir valgt til president, få tidenes mulighet til å gjøre en forskjell. Det er lett å se behovet for omfattende endring.

Klubbene må engasjere seg og si hva de vil med forbundet sitt. Styret må samle trådene og utarbeide en strategi, som administrasjonen må gjennomføre.

I dag er det slik at ekstremt mange klubber i liten grad engasjerer seg. Kanskje har de resignert, og da er det golfstyrets oppgave å få sine eiere engasjert igjen. Det finnes ingen gode argumenter for at en idrett som golf, med sitt store potensiale, skal tape terreng i forhold til andre idretter.

Jeg kjenner ikke Marit Wiig godt, men håper for golfens skyld at hun tar grep. Mere av det samme er ikke oppskriften Golf-Norge fortjener. Vi trenger ikke flere traurige år.

Les også: Innkalling til Golftinget 2015