Værkaos og en uvanlig åpningsdag
Torsdagen på The Genesis Invitational ble alt annet enn en normal åpningsrunde.
Spillet på Riviera måtte to ganger vike for elementene. Kraftig regn på morgenen stoppet første runde kl. 10.13 lokal tid da greenene ble uspillbare, mens banemannskapene squeeget stående vann og et nytt beltet med stillehavsvær feide inn over Los Angeles. PGA TOURs varsel på stedet meldte opptil en halv tomme nedbør, temperaturer på 50‑tallet (F) og ettermiddagskast opp mot 30–35 mph – forhold som gjorde en allerede krevende bane til en overlevelsesprøve mer enn en oppvisning.
Rai i tet – McIlroy og Bridgeman først i klubbhuset
Da hornet lød for mørke, sto engelske Aaron Rai øverst på listen på 6 under par gjennom 16 hull. Han rakk ikke å avslutte, men utnyttet de korte periodene med rolig vær maksimalt.
Bak ham leverte Rory McIlroy og amerikaneren Jacob Bridgeman 66‑runder på 5 under par og delte ledelsen i klubbhuset. Begge håndterte regnavbruddet og den skiftende ettermiddagsvinden, med ulik tilnærming, men samme effektivitet.
McIlroy, som gjør sin første start på Riviera siden han fullførte karriere‑Grand Slam på Augusta i fjor, lente seg på en tydelig forbedret evne til å slå ballen lavt i uvær. Bridgeman, fortsatt på jakt etter sin første PGA TOUR‑seier, snudde en åpnings‑eagle og tidlige tilbakeslag til en behersket rekke birdies etter omstarten.
Collin Morikawa, fersk fra seier på Pebble Beach, åpnet med 68 – en runde han andre steder beskrev som preget av «rykk og napp». Myke, men raske greener krevde presisjon på hver eneste innspill og putt.
Stjernenes motvind
Ikke alle fant løsningen. Verdensener Scottie Scheffler fortsatte sin urovekkende tendens til trege starter og sto 5 over par etter 10 hull uten en birdie. Det inkluderte en dobbel bogey på det åttende etter å ha truffet tribunen og ikke klart å redde par. I et felt spekket med Ryder Cup‑profiler og majorvinnere som jakter 20 millioner dollar i potten og 700 FedExCup‑poeng, minnet Riviera om at «signature» ikke betyr snille scorer.
Nytt 4. hull splitter spillerne
Denne uken er selve banen like mye hovedperson som leaderboardet. Turneringen er tilbake på Riviera etter at skogbranner tvang 2025‑utgaven til Torrey Pines – til en layout som er både subtilt og mindre subtilt endret.
Mest omstridt er 4. hull – et par 3 som lenge har vært ansett som et Redan‑inspirert mesterstykke. I forkant av turneringen ble hullet forlenget med rundt 40 yards til over 270 yards, og teeplassen ble flyttet til høyre. Endringen har fått skarp kritikk i garderoben og utenfor. Som omtalt i Golf.com, har Rory McIlroy kalt den nye versjonen en «forferdelig endring» og argumentert for at dersom hullet skal spilles som et nær 275‑yards par 3, må forgreen og innløp omformes slik at en rullende slagbane faktisk er mulig – i stedet for å kreve langjern eller hybrid mot et fast, skråstilt mål.
Golf Monthly påpekte at 4. allerede på rundt 230 yards var blant de mest straffende testene på Riviera, med uvanlig lav treffprosent på green og et gjennomsnitt spillernes over par. Å gjøre det enda lenger – uten å myke opp områdene rundt green i nevneverdig grad – har for mange vippet balansen fra krevende til overdrevent. Ny beplantning og trearbeid, inkludert flere platantrær som forstyrrer foretrukne vinkler, har forsterket følelsen av at banen nå forsvarer seg mer med rå lengde og hindringer enn med sine berømte strategiske valg.
En scene med global tyngde
Denne spenningen utspiller seg samtidig som Riviera får økende global betydning. Klubben skal arrangere U.S. Women’s Open i 2026 og U.S. Open i 2031, og er bekreftet vertskap for både mennenes og kvinnenes golf under de olympiske leker i Los Angeles 2028. Turneringsuken fungerer dermed som et uformelt laboratorium: Hvordan verdenseliten håndterer en regntung og forlenget Riviera i februar 2026, gir pekepinner på hvordan banen kan spille under major‑ og OL‑forhold når været er varmere og oppsettet strammere.
Woods’ vertsrolle og veien videre
For Tiger Woods – vert for arrangementet – oppsummerer de to første dagene utfordringen som ligger foran. The Genesis Invitational er ment å være et globalt utstillingsvindu: et begrenset felt, store penger og en klassisk bane i et av verdens største markeder – alt mens sporten diskuterer lengde, banedesign og underholdningsverdi med stadig høyere stemme.
Om åpningsrunden er noen pekepinn, kommer «Riviera 2.0» ikke til å mangle drama. Spørsmålet, når spillet fortsetter og værmeldingen gradvis bedrer seg, er om dramatikken først og fremst skal komme fra glitrende spill av verdens beste – eller fra en bane og et klima som er fast bestemt på å stjele rampelyset.
