De stygge scenene under Ryder Cup 2025 på Bethpage Black har ført til mer enn selvransakelse rundt supporteratferd. De har også utløst en stille, men betydelig ommøblering i golfens styrerom: PGA of America‑president Don Rea Jr. er flyttet bort fra en profilert styrerolle, mens mangeårig kritiker Lucas Glover er valgt inn i en sentral spillerlederposisjon på PGA Tour.

Ryder Cup ved Bethpage: fra golfhøytid til skandale

Ryder Cup skulle løfte frem golfens beste sider. I stedet ble 2025‑utgaven på Bethpage Black et globalt brennpunkt, der europeiske spillere og familier ble møtt med grove tilrop fra deler av New York‑publikummet. Europeisk kaptein Luke Donald beskrev i etterkant hvordan stemningen sto i skarp kontrast til Roma i 2023, med sanger som gikk løs på spillernes familier og vedvarende banning – og han mente at PGA of America ikke leverte det lederskapet situasjonen krevde.

Rapportering i medier som The Guardian og The Independent beskrev blant annet at Rory McIlroys kone, Erica, ble truffet av en kastet øl, mens ekstra vakter og politi ble hentet inn da temperamentene kokte gjennom helgen. At speakeren på første tee til slutt måtte trekke seg etter å ha deltatt i et grovt rop, understreket at svikten var institusjonell – ikke bare individuell.

Presset øker på Don Rea Jr.

I månedene etterpå har søkelyset blitt stadig skarpere på PGA of America og president Don Rea Jr. Sports Illustrated påpekte at Rea møtte ytterligere kritikk da en video dukket opp av ham som entusiastisk sang og rappet karaoke på det amerikanske laghotellet lørdag kveld – midt i den heftigste debatten om publikums adferd. Rea beklaget i etterkant, men inntrykket styrket følelsen av at organisasjonen ikke handlet raskt og tydelig nok for å beskytte bortelagets spillere eller fordømme det verste som foregikk på tribunen.

På den bakgrunnen sier kilder i golfmiljøet at Rea er flyttet vekk fra en synlig, utadrettet styrerolle og omplassert til mer medlemsrettede oppgaver. Per nå foreligger det ingen formell offentlig redegjørelse for alle detaljer i denne endringen, og nøyaktig tidspunkt og omfang for hans uttreden fra et styreverv knyttet til PGA Tour forblir ikke bekreftet. Retningen er likevel tydelig: personen i sentrum av stormen er ikke lenger organisasjonens primære ansikt utad i dialogen mellom tourene.

Glover får spillerne bak seg

Mens Reas omplassering peker mot et sterkere internt fokus i PGA of America, går utviklingen på PGA Tour i motsatt retning – mot tydeligere spillerstemme og mer offentlig ansvarlighet. 18. februar 2026 kunngjorde touren at Lucas Glover er valgt til leder av Player Advisory Council (PAC) for 2026. Etter reformer i tourens styringsstruktur rykker PAC‑lederen nå opp i Policy Board, og Glover er satt opp til å sitte som spillerdirektør i fire år fra 2027 til og med 2030.

Symbolikken ligger mindre i tittelen enn i personen. Glover har de siste to årene vært en av tourens mest frittalende kritikere. I 2024 brukte han sitt program på SiriusXM til å spørre om spillerne i det hele tatt burde ha flertall i Policy Board, med resonnementet at «tour‑spillere spiller golf», mens erfarne forretningsfolk bør drive virksomheten. Tidlig i 2025 gikk han lenger og sa at hvis ledelsen uansett ville presse gjennom store strukturelle endringer, så «hvorfor i det hele tatt ha et styre» eller en PAC – uttalelser som ble oppsummert av medier som Newsweek.

At den samme stemmen nå løftes av spillerne inn i en formell lederrolle – først i PAC, deretter inn i Policy Board – er et tydelig skifte. Det antyder et medlemskap som ikke lenger ser åpen kritikk som illojalitet, men som en nødvendig kontrollmekanisme i et komplekst og stadig mer kommersielt økosystem der spillerne også er medeierne.

Et tydelig skifte i golfens maktrom

Sett under ett peker justeringene etter Bethpage på begge sider av Atlanteren mot en bredere rebalansering av makt i toppgolfen. For PGA of America har hendelsen vært en påminnelse om at globale flaggskiparrangementer i like stor grad vurderes på styring og publikumsforvaltning som på scoretavler. For PGA Tour innebærer Glovers fremgang at en tidligere marginalisert kritikk nå bygges inn i systemet – samtidig som touren forhandler om sin fremtidige struktur og kapitalpartnere.

Historien som startet med en øl kastet fra Bethpage‑tribunen, er fortsatt under utvikling. De første kapitlene tilsier likevel at golfens tradisjonelle institusjoner, som lenge har vært skjermet fra ytre press, tvinges til å møte nye forventninger – fra spillere, fans og resten av idrettsverdenen – til hvordan makt fordeles og ansvar håndheves.