Etter droppen i The Masters har Tiger virkelig fått erfare at uansett hvilken vei du snur deg, så har du rompa bak, påpeker Jan E. Espelid.
catch-22

catch-22

catch-22

catch-22


  Jan E. Espelid er ansvarlig redaktør av Golferen.no, og har vært en sentral golfskribent i over 25 år. 
 

«You’re doomed if you do, and doomed if you don’t,» pleier min halvt amerikanske kone å si. Og mener med det at uansett hvilken løsning man velger, så blir den feil.

Og det er akkurat en slik situasjon Tiger Woods havnet i etter den feilaktige droppen på hull 15 i andrerunden i The Masters.


Hadde verdenseneren fulgt oppfordringene om å trekke seg, ville det blitt ramaskrik blant golffans verden over.

At han valgte å bli værende i turneringen etter at turneringskomiteen hadde gitt ham amnesti i lys av den nye regel 33-7, har skapt like mye oppstyr.

Personlig mener jeg at han burde ha tatt konsekvensen av at han bevisst valgte å droppe et par meter fra der han skulle ha droppet.

Jeg har ikke noe problem med å tro at han snakker sant når han sier at han ikke tenkte over at det kunne være et regelbrudd.

Men da han ble klar over at han hadde skaffet seg en uberettiget fordel, så burde han av hensyn til golfidretten og sitt eget omdømme valgt veien ut av turneringen.

Golfhistorien er full av eksempler på situasjoner der spillere har diskvalifisert eller straffet seg selv også når ingen andre har sett noe.

Jeg husker en episode med vår egen Per Haugsrud fra andrerunden av Scandinavian Masters på Barsebäck for et tiår siden. Haugsrud slo ut på hull 18, og ballen havnet mellom furuene i doglegen på høyre side av fairwayen.

Det var åpen og fin, furunålskledd skogbunn, og det lå en ball der da Haugrsud kom inn i skogen for å lete. Av samme merke og med samme nummer som han spilte på.

Men Haugsrud kunne ikke identifisere ballen fordi han ikke kunne se merket han hadde satt på ballen før han begynte å bruke den.

Framfor å spille videre på denne ballen «alle visste» var Haugsruds, gikk han tilbake til utslaget og slo tredje slag fra tee.

Per Haugsrud misset cutten med ett slag i den turneringen, og en tid etterpå spurte jeg han om episoden.

  — Jeg kunne ikke identifsere at det var min ball, sa han.

  — Men alle visste jo at det var din ball?

  — Ja, men det holder ikke. Man må kunne identifisere den, fortsatte Haugsrud, og la til:

  — Det var den siste gangen jeg brukte blyant til å merke ballene med.

Selv skulle jeg gjerne sett noe haugsrudsk over Tiger Woods’ vurdering av sin dropp på Augusta…

Har du synspunkter? Bruk kommentarfeltet under, si din mening på Golferen.no sin facebookside eller delta i diskusjonen hos vår samarbeidspartner Golfsnakk.no.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.